2013

Nytt år, nye muligheter, og en drøss av gamle klisjeer. For selvfølgelig har jeg tusen nyttårsforsetter. -Men det fungerer sjeldent å ha mer enn to, så derfor har jeg plukket ut noen favoritter: 1. Vaske badet hver eneste søndag. 2. Stille forberedt til hver eneste forelesning.

Det er jo ofte sånn at nyttårsforsetter av typen «bli flinkere til» egentlig ikke fungerer. I stedet prøver jeg altså med noe tellbart, og det tror jeg er bra. Jeg -elsker- jo sånne forbedre seg selv greier, så jeg har en milliard flere – men jeg har begynt å glemme dem allerede.

I alle tilfeller bør 2013 bli et bra år, fordi:

– Jeg har kjøpt en ny datamaskin, og den er rosa!

– Jeg skal til London på søndag med lillesøster. Hallo, billige lush-produkter

– Jeg skal ta mitt første år av en mastergrad i nordisk litteraturvitenskap. Og det er ikke så rent få fine greier på pensum.

– Jeg har startet mitt nye og bedre liv. Denne gangen versjon 3487243.0

– Jeg har pynta rommet mitt litt i det siste

Prosjekt hjernevask: Første tegn til suksess

I eviglange tider har jeg prøvd å hjernevaske Jon til å få lyst på bunad. Og for å si det forsiktig; det har vært nok av motstand fra den kanten. Men! Nå ser det jammen ut som det er lys i enden av tunnelen, for nå har jeg faktisk begynt på en øst-telemarkbunad til Jon. Veldig sped start, riktignok – men broderisaker til skjortekrave og mansjetter er i alle fall kjøpt inn. (Og han betalte selv, dette lover ekstremt godt må jeg si).

Sånn skal broderiet se ut tilslutt.

Men i disse fargene.

Gjett om det var gøy å være i bunadsbutikken i går, og oppleve at det faktisk var Jon som ikke ville gå derfra. Trodde aldri jeg skulle få oppleve det i mitt liv. Skal kanskje sies at han var ekstremt opptatt av å velge farger, sånn at han faktisk ikke kunne gå derfra. Men halllooo. Det var festlig uansett.

Om nyttårsforsettet som aldri ble noe av fordi det var dømt til å mislykkes

Sko-kjøpestopp skulle det være, men sånn ble det ikke. (Heldigvis).

De er veldig fine på bildet, men ennå finere i virkeligheten. Sånn går det når man er i Frankrike og finner en elnaturalista-butikk og euroen er superlav. Needless to say, de er helt ubrukelige nå om dagen, så der fikk jeg enda et påskudd om å glede meg til våren.

 

Ellers er jeg jo stor fan av nyttårsforsetter. Årets er: bli ferdig med bunaden (det må jeg jo), søtsak-nekt minst fem dager i uka. Trene sammen med Jon (det blir gøy, særlig hvis jeg er sterkere. Tviler, men vi får se!). Tidligere har jeg faktisk hatt et nyttårsforsett jeg har holdt, ikke bare i ett år – men to! Da begynner det å bli så innarbeida at det ikke er noe å skryte av lenger.

Går dette dårlig kan jeg bare starte mitt nye og bedre liv enda en gang. Jeg pleier å gjøre det omtrent to ganger i måneden, faktisk. Dog med litt varierende hell.

 

Bunad

Litt skjer, men veldig lite. Jeg er likevel endelig ferdig med de gørrkjedelige stavene på skjortekraven. Hurra!

Jeg har også kommet til den erkjennelsen at jeg nok ikke skal prøve å sy dette selv. Jeg kommer nok til å være student i fire år til, og da vil jeg aldri få plass til noen symaskin som ikke er lille ELNA. Bedre å utsette den planen til jeg blir voksen osv, osv. Broderinga skal jeg fortsette med sjøl, da. Det går jo så det suser …

Forresten har det skjedd andre ting. 20% rabatt på bunadsølv samme dag som jeg fikk lønn fra HEF – det kan jo bare bety én ting. Disse har jeg bestilt:
   

Bra å få tankene litt i gang igjen. Bra å vite at man i alle fall skal kunne ta på bunaden når den nå en eller annen gang blir ferdig.

Forresten er det litt uinspirerende at det eneste som er ferdig er hjulet. Til gjengjeld er det sykt fint, da!

Detalj-bilde:

Silketørklær. Det finnes så mange fine av dem. Disse har jeg valgt. Har trua på det.

Kokebok

På fredag leste jeg a-magasinet og ble helt ufattelig sint. En artikkel der handlet om middelklasse og underklasse hva mat angår. De hadde intervjuet en blakk dame som bare spiste ris, pølser, kyllingvinger osv fordi hun ikke hadde råd til annet. Siden jeg er student og dermed profesjonelt blakk mye av tiden, kan jeg jo endel om å lage billig mat. Som også er hjemmelaget og sunn! Man kan spise ganske bra på et matbudsjett på 350 kroner uka. Særlig hvis man liker suppe, jeg er den første til å innrømme at det er en fordel.

Akkurat nå driver jeg å samler ideer til min egen kokebok (og stjeler veldig mange oppskrifter fra Ingrid). Der skal det være billig mat, som er god og sunn, som alle kan lage og alle skal ha råd til. Estimert dato for ferdigstillelse er omtrent 1. august 2015. Alt til sin tid.

Prokrastinering

Nå har jeg falt ut av det igjen. Ideer vokser sakte i hodet mitt. Og endatil har jeg bare to, egentlig.
Egentlig er det flere, fordi en eller annen jul skal jeg begynne på – og gjøre ferdig kokeboka jeg har i hodet mitt og gi til alle til jul. Kanskje jeg skal prøve å få det gjort innen 2015. Da skal jeg etter planen ha en mastergrad også.

Det jeg egentlig skulle skrive var at jeg synes det er plagsomt av UIO å gjøre det sånn at alle kvalifseringsoppgaver skal leveres innenfor omtrent samme dag (mellom torsdag og mandag, da). Hva annet kan man da gjøre enn å prokrastinere litt?

Jeg har gjort en investering.

Rent symbolverdi-messig føler jeg at å bruke hundre tusen kroner på en sånn bok (det er det den koster nesten!), gjør deg like voksen som det å få barn. Det er selvfølgelig ikke helt sant, men det er kanskje bare 95% løgn. Man blir blakk av begge deler.

Etterpå skal jeg se dette på kino.

England, sprelske farger, noe som ser ut som humor og godt humør. Jeg gleder meg.