Fire uker

Nå har jeg vært i Caen i fire uker allerede. Tida flyr!

Det er utrolig fint å være her, og i motsetning til hva jeg hadde trodd på forhånd har det store kultursjokket uteblitt. Det kan selvfølgelig være fordi jeg var nokså godt forberedt på hva som ventet meg, i alle fall på mange området. Det jeg skriver nå handler om studiene, og hvordan det er å gå fra å skrive masteroppgave til å gå i en klasse hvor læreren bestemmer over studiehverdagen din.

Overgangen fra å skrive masteroppgave og jobbe helt etter eget forgodtbefinnende, til å gå i en liten klasse med lærerstyrt undervisning 20 (eller flere) timer i uka er kjempestor. Å gå fra å jobbe på de tidene av døgnet man funker best, til å måtte være effektiv mellom 9 og 15 er en overgang. Det har gått veldig bra, men det er også veldig tydelig at det er fordeler og ulemper med begge måtene å jobbe på. Å jobbe fullstendig på egen akkord er utrolig bra, men bare hvis man vet å utnytte det. Etter fem år på universitetet har jeg i det minste blitt ganske god på det, og jeg får en haug av ideer til hvordan jeg skulle jobbet med studiene om jeg hadde hatt frie tøyler. Det relevante spørsmålet her er om jeg faktisk ville gjort det (hvem vet?). Sånn som det er nå får vi også veldig mye undervisning, og det er jo strengt tatt en sann luksus. Men samtidig er man nødt til å rette seg etter det som blir gjort i fellesskap, og det å kjøre fullstendig ego-læring hvor du bare øver på ting du vet du må øve på – og å skrive studiedagbok med refleksjonsnotater for å utvikle seg selv, det fungerer bare ikke her. En må jo være med på alt det andre også.

Som forhenværende eremitt-student savner jeg jo lange dager på lesesalen, og muligheten til å fordype seg skikkelig i et tema. Grammatikken og fonologien gir jo i og for seg mulighet til det, så langt som det går på et 1000-emne. Og selv om mine nye klassekamerater synes jeg er bittelitt crazy som sier dette, så synes jeg jo også at det er kjempegøy! Likevel savner jeg å lese lange og ganske vanskelige tekster jeg omtrent ikke forstår noe som helst av ved første gjennomlesning, hvor man er helt fullstendig nødt til å skrive notater og nærlese før man gradvis forstår mer og mer, og plutselig har man lært noe helt nytt og blir både letta og glad. Her leser vi jo mest oppgave-tekster/skoletekster, og selv om jeg absolutt ser hensikten med det, og vet at jeg lærer av det på en eller annen måte, så er det liksom noe helt annet. Teoriene til Anthony Giddens er liksom mer interessante enn en liksomartikkel om utvekslingsstudenter som blir venn med gamle mennesker. Rytmen i studiemåten min blir helt forandret, både til det verre og til det bedre, tror jeg. Jeg arbeider nok litt mer jevnt her, det må man jo bare. Etter å ha vært syk i to dager, føler jeg at jeg henger milevis etter, så arbeidstempoet er ganske konstant effektivt. Det var det ikke da jeg skrev master, da hadde jeg mye mer tid til å fundere og reflektere (noe som er helt essensielt når man skriver en masteroppgave, målene for studiene kan jo heller ikke sammenliknes). Det å skrive og det å lære er også to litt forskjellige prosesser. Når man skriver trenger man mye ro, og jeg var helt avhengig av å gå kjempemasse tur mens jeg formulerte setninger i hodet. Det får jeg ikke til her, for det er så mye som skjer hele tiden. Dessuten er det vanskelig å lære seg franske gloser uten å ha tilgang til en ordbok, så det å ta en tur i skogen for å gjøre skolearbeid er til nå umulig.

Når så mye av studietiden består av undervisning øker også arbeidsmengden, ser det ut til. Vi får overraskende mye lekser (på en måte var jeg forberedt på det, på en annen måte ikke. Arbeidsmengden er vel omtrent som jeg så for meg, men tiden til å øve på ting jeg vet jeg trenger å øve på, har det vært mye mindre enn jeg så for meg). Jeg har allerede vært her en måned, og jeg har fremdeles ikke brukt biblioteket eller noen lesesal. Nå har jeg en veldig fin arbeidsplass på rommet mitt, så det er mye derfor. Men det er også mye fordi jeg pleier å være litt for sliten i hodet til å sette meg på noen lesesal etter en full dag med undervisning. Det frister så lite. Det som frister mest er jo å gå ut for å spise, men nå er franske restauranter så veldig ofte stengt mellom 15 og 19, så det er ikke kjempeenkelt det der (jaja, i-landsproblem). For selv om fagstoffet ikke alltid er kjempetungt, så blir man fort sliten i hodet når hodet fylles av info og krav på et fremdeles fremmed språk.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s