Å studere i Frankrike: forberedelser

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om alle de praktiske tingene man må huske på når man skal flytte til Frankrike for å studere. Etter å ha prøvd å huske på alle disse tingene i flere måneder, har jeg begynt å verdien i å ha alt samla. Dessuten fikk jeg faktisk en mail fra en som hadde lest her, og som hadde noen spørsmål jeg faktisk kunne svare på, det var veldig hyggelig og da fikk jeg masse motivasjon til å faktisk poste dette.

Å finne et studium. Det første man begynner med er å finne seg et studium. En kan selvfølgelig begynne på en fransk skole eller universitet, utveksle gjennom et norsk studium eller gå på et av studiene som er tilrettelagt spesielt for norske studenter i Frankrike. Studiet jeg går på er et av dem, nemlig årskurs i fransk i Caen. Det finnes andre alternativer for nordmenn, som for eksempel økonomistudier i Toulouse. Studere i utlandet er et fint sted å lete etter info. Det samme gjelder hjemmesidene til SIU som jeg søkte gjennom. En kan selvfølgelig også google litt for å se om noen har laget en blogg om temaet. Det er det ofte noen som har (<3 internett).

Å søke studium.  Hvordan man søker til de ulike studiene varierer. I Caen trengte man formell kompetanse i fransk fra VGS, ideellt sett en ferdig eller påbegynt lærerutdanning. en CV og et motivasjonsbrev samt attester. Jeg sendte søknaden i posten, og var heldig og fikk plass på første forsøk. Det lønner seg sikkert å gjøre seg litt flid med søknaden, spesielt hvis man må sende med motivajsonsbrev. Hvis går på et norsk universitet/høyskole og skal på utveksling er mitt beste tips å stille tusenvis av spørsmål til alle som kan svare. Erfaringsmessig er det ikke all info som dukker opp av seg selv.

Å ordne alt det praktiske. Når man først har fått studieplass begynner alt det praktiske man må ordne. Jeg måtte finne lagerplass til mitt jordiske gods (som begynte å formere seg underveis i flytteprosessen, det var akkurat som om det aldri tok slutt), leilighet i Frankrike, noen å bo sammen med og så videre. I Caen har de et etablert norsk miljø, noe som er en fordel hvis du trenger hjelp med noe. Jeg fikk kjempegod hjelp av studentene som gikk på årskurset i fjor med å finne leilighet, og jeg «overtok» en av leilighetene de hadde bodd i. Det gjorde jo at jeg ikke egentlig lærte noe om å finne leilighet i Frankrike. Særlig siden huseieren både snakker og skriver engelsk. Det kan være ganske stress å finne leilighet i utlandet, og man har begrensa mulighet til å gå på visning. Jeg slapp billig unna, og var bare kjempestressa i omtrent to dager. Mange steder finnes det også studenthybler, og det finnes organisasjoner som kan formidle hjelp. I Caen får vi hjelp av OFNEC til praktiske ting. Ellers er ANSA et godt sted å begynne. Sjekk også ut nettsidene til den norske amdassaden i Frankrike, der får man tips om endel praktiske ting. For eksempel om hvordan man finner et sted å bo i Paris.

Jeg valgte å bo i kollektiv. Litt fordi jeg er så glad i å ha folk rundt meg, og derfor ikke kan se for meg at det i det hele tatt går an å bo alene. Det var greit å ha en annen som er norsk rundt seg, alltid noen å prate med på et språk man kan. Men for at man ikke skal havne midt i en norsk «klikk», og få et studieår som minner om en charterferie som varer et helt år på et sted det ikke engang er varmt, tenkte jeg at det var lurt å få med en franskmann eller to også. Den gylne middelvei, som det jo heter. Til nå har det funka strålende.

Mer av det praktiske. Fordi jeg har vært veldig heldig med leiligheten jeg bor i, har det vært mange ting jeg ikke har trengt å tenke på. Frankrike er litt kronglete, fordi du trenger et pass og en fransk bankkonto til omtrent alt du gjør. Du må ha bankkonto i Frankrike for å få strømabonnement, mobilabonnement (de fleste), internettabonnement, fransk boligforsikring og så videre. For å få en bankkonto må du ha skolebevis og en leiekontrakt. Med andre ord er det veldig mange ting som må fikses på veldig kort tid. Da jeg flytta inn var det meste klart på forhånd, det eneste jeg trengte å gjøre var å kjøpe sengetøy og ei stekepanne. Og skaffe meg mobilnummer, men det fiksa jeg jo på en automat. Og få bankkonto da, det er en mer omfattende affære, men det gikk bra! Jeg har ikke strevd masse med dette, men jeg må innrømme at jeg føler lista over ting som må fikses blir lengre og lengre. Men det er heldigvis ikke sant, nå har jeg styr på det meste.

Språkkurs. Erfaringer fra de første ukene her i Frankrike sier meg at det å gå på språkkurs i forkant er en helt utrolig god investering! (Som jeg jo valgte å ikke gjøre, noe som førte til at dette er den første dagen hvor jeg kunne komme hjem fra skolen uten et akutt behov for å legge meg langflat i senga og hvile hjernen). Mange steder er det ganske billig, som her i Caen., hvor de har et språkkurs som varer i fire uker. Skal man gå på årskurs her, må man stort sett betale husleie fra 1. juli uansett, så det å dra tidlig for å gå på språkkurs er ikke så mye ekstra stress. Skal du studere et annet fag et fransk får man til og med støtte fra Lånekassen, noe man ikke får om man skal studere fransk. Det sagt; det er vel anvendte penger. Tror jeg da, jeg brukte dem jo ikke.

Å flytte på fly. Ett tips; bagasjevekt. Og noen til å møte deg på togstasjonen eller liknende når du kommer frem. Jeg reiste med dobbel bagasje, og det gikk fint, selv om jeg ble litt støl og fikk ganske mange bekymrede/imponerte blikk. Men jeg må innrømme at jeg ikke gadd å spare på taxipengene.

Papirarbeid: Riktige dokumenter er et eget kapittel her i Frankrike (hvor du trenger pass for å gå på museum hvis du er under 26, men da kommer du til gjengjeld gratis inn). Jeg fikk tips om å ta med internasjonal fødselsattest og likningsattester for tre år (nødvendig om man skal søke bostøtte), helfo-kort, forsikringsbevis fra det norske forsikringsselskapet, pass, en haug av passfoto. Lånebevis fra Lånekassa kan også lønne seg om du trenger å dokumentere at du har inntekt (ofte nødvendig for å leie leilighet). Du trenger også å ha en leiekontrakt, skolebevis, RIB (et ark med kontoopplysninger de må printe ut i banken), flere passfoto. Og det er sikkert noe jeg har glemt. Pluss helseattest om du skal gjøre noe sportslig.

Rabattkort, i Frankrike virker det som om du kan få rabattkort eller lojalitetskort for alt. Til og med i smågodt-butikken. Alt er kanskje ikke like nødvendig, men rabattkort på toget er kjempelurt. Det heter Carte Jeune og koster 50 EUR. Da får man opptil 50% rabatt på togbilletter, og jeg som har en kjæreste i et helt annet land synes jo det er ganske digg!

Studiet her i Caen er lagt opp slik at det egentlig ikke er noe stress å ordne disse tingene. Det er mange norske mennesker her som kan hjelpe om man trenger det. Jeg har til og med en norsk yogalærer som har yogakurs på fransk, men han er så grei at han oversetter litt hver gang jeg ser helt fullstendig lost ut. Det skjer sjeldnere og sjeldnere det da.

 

Advertisements

Fire uker

Nå har jeg vært i Caen i fire uker allerede. Tida flyr!

Det er utrolig fint å være her, og i motsetning til hva jeg hadde trodd på forhånd har det store kultursjokket uteblitt. Det kan selvfølgelig være fordi jeg var nokså godt forberedt på hva som ventet meg, i alle fall på mange området. Det jeg skriver nå handler om studiene, og hvordan det er å gå fra å skrive masteroppgave til å gå i en klasse hvor læreren bestemmer over studiehverdagen din.

Overgangen fra å skrive masteroppgave og jobbe helt etter eget forgodtbefinnende, til å gå i en liten klasse med lærerstyrt undervisning 20 (eller flere) timer i uka er kjempestor. Å gå fra å jobbe på de tidene av døgnet man funker best, til å måtte være effektiv mellom 9 og 15 er en overgang. Det har gått veldig bra, men det er også veldig tydelig at det er fordeler og ulemper med begge måtene å jobbe på. Å jobbe fullstendig på egen akkord er utrolig bra, men bare hvis man vet å utnytte det. Etter fem år på universitetet har jeg i det minste blitt ganske god på det, og jeg får en haug av ideer til hvordan jeg skulle jobbet med studiene om jeg hadde hatt frie tøyler. Det relevante spørsmålet her er om jeg faktisk ville gjort det (hvem vet?). Sånn som det er nå får vi også veldig mye undervisning, og det er jo strengt tatt en sann luksus. Men samtidig er man nødt til å rette seg etter det som blir gjort i fellesskap, og det å kjøre fullstendig ego-læring hvor du bare øver på ting du vet du må øve på – og å skrive studiedagbok med refleksjonsnotater for å utvikle seg selv, det fungerer bare ikke her. En må jo være med på alt det andre også.

Som forhenværende eremitt-student savner jeg jo lange dager på lesesalen, og muligheten til å fordype seg skikkelig i et tema. Grammatikken og fonologien gir jo i og for seg mulighet til det, så langt som det går på et 1000-emne. Og selv om mine nye klassekamerater synes jeg er bittelitt crazy som sier dette, så synes jeg jo også at det er kjempegøy! Likevel savner jeg å lese lange og ganske vanskelige tekster jeg omtrent ikke forstår noe som helst av ved første gjennomlesning, hvor man er helt fullstendig nødt til å skrive notater og nærlese før man gradvis forstår mer og mer, og plutselig har man lært noe helt nytt og blir både letta og glad. Her leser vi jo mest oppgave-tekster/skoletekster, og selv om jeg absolutt ser hensikten med det, og vet at jeg lærer av det på en eller annen måte, så er det liksom noe helt annet. Teoriene til Anthony Giddens er liksom mer interessante enn en liksomartikkel om utvekslingsstudenter som blir venn med gamle mennesker. Rytmen i studiemåten min blir helt forandret, både til det verre og til det bedre, tror jeg. Jeg arbeider nok litt mer jevnt her, det må man jo bare. Etter å ha vært syk i to dager, føler jeg at jeg henger milevis etter, så arbeidstempoet er ganske konstant effektivt. Det var det ikke da jeg skrev master, da hadde jeg mye mer tid til å fundere og reflektere (noe som er helt essensielt når man skriver en masteroppgave, målene for studiene kan jo heller ikke sammenliknes). Det å skrive og det å lære er også to litt forskjellige prosesser. Når man skriver trenger man mye ro, og jeg var helt avhengig av å gå kjempemasse tur mens jeg formulerte setninger i hodet. Det får jeg ikke til her, for det er så mye som skjer hele tiden. Dessuten er det vanskelig å lære seg franske gloser uten å ha tilgang til en ordbok, så det å ta en tur i skogen for å gjøre skolearbeid er til nå umulig.

Når så mye av studietiden består av undervisning øker også arbeidsmengden, ser det ut til. Vi får overraskende mye lekser (på en måte var jeg forberedt på det, på en annen måte ikke. Arbeidsmengden er vel omtrent som jeg så for meg, men tiden til å øve på ting jeg vet jeg trenger å øve på, har det vært mye mindre enn jeg så for meg). Jeg har allerede vært her en måned, og jeg har fremdeles ikke brukt biblioteket eller noen lesesal. Nå har jeg en veldig fin arbeidsplass på rommet mitt, så det er mye derfor. Men det er også mye fordi jeg pleier å være litt for sliten i hodet til å sette meg på noen lesesal etter en full dag med undervisning. Det frister så lite. Det som frister mest er jo å gå ut for å spise, men nå er franske restauranter så veldig ofte stengt mellom 15 og 19, så det er ikke kjempeenkelt det der (jaja, i-landsproblem). For selv om fagstoffet ikke alltid er kjempetungt, så blir man fort sliten i hodet når hodet fylles av info og krav på et fremdeles fremmed språk.

Detaljene II

Jeg er jo glad i detaljer, og synes stadig det er kjempegøy å fundere over den slags. Derfor; detaljene II.

Skoleveien min er fin hvis man ser skikkelig nøye etter.
IMG_20140915_192830

I Frankrike finnes det, som i alle land, visse regler du bare følger. En av dem er at man aldri skal tipse med for mange av de røde pengene (en eller fem cent), det anses visst for å være frekt. Litt uvant for ei som har jobba i butikk, og synes at folk som betaler med masse kronestykker er dødskule fordi de har sikra vekslepengebeholdingen din. Om du prøver å tipse på restaurant med en haug av småpenger du har samla opp, og føler deg skikkelig hyggelig når du gjør det – så er mitt tips å ikke forvente et hav av takknemmelighet. Men nå er det vel bare 20% av alle betalinger som foregår med kontanter i Norge, og noe sier meg at det tallet er langt høyere her, derfor er vel skikkene litt annerledes også. Og vi slutta vel i tillegg med 10-ører i 1991?

Den norske uskrevne regelen om at det er er ganske frekt å ikke smile til folk f.eks når du handler (merk at det ikke er tilsvarende frekt å la være å si noe, eller glemme å si takk) som vi har i Norge, den tror jeg derimot ikke gjelder her. Her tror jeg det er helt ok å se sur ut, bare du husker å si «S’il vous plait». Jeg innrømmer at jeg har litt å gå på der. Selv om jeg kompenserer med å si «merci» ca dobbelt så mange ganger som jeg trenger, da. Og jeg prøver å smile helt utrolig masse for å være opp for det noe klønete språket.

Kø. Kø. Kø. Kø.
I Frankrike er alle systemer enten KJEMPETREGE eller virkelig effektive. Ofte(st) er de ganske trege. På supermarkedet kan man for eksempel ofte betale med sjekk, og gjett om utstyret ser ut som levninger fra 1970? Og bare gjett om det tar lang tid å betale med sjekk i matbutikken? Jeg lover dere at svaret er «ja» i begge tilfeller. Særlig i de matbutikkene hvor forrige kunde må pakke med seg alle tingene sine før ekspeditrisa begynner å slå inn varer for nestemann. Det tar ca tusen år.

Det morsomme med franske køer er at jeg til nå bare har opplevd et tilfelle at høylytt sukk&stønn over køståinga. Og jeg har stått ganske -mye- i kø den siste måneden. De gangene jeg føler meg som en skikkelig plagsom utlending som bare forsinker hele prosessen ved å ikke skjønne kodene eller klare å prate ordentlig, har jeg kikka rundt meg i begynnende panikk – bare for å oppdage at absolutt ingen ser ut til å reagere eller synes at jeg er plagsom som somler. Prøv det samme i en norsk matbutikk, og forbered deg på skikkelig dårlig stemning.

Vin.
Dette er en gledelig detalj. Man får kjøpt vin absolutt over alt, inkludert i kantina på skolen. Hvis du ikke orker en helt flaske, kan du kjøpe vin i et engangsglass, ferdig til konsumering.

IMG_20140909_212843

En annen ting som er veldig morsomt er at doen nesten alltid er i et separat rom, og vasken og dusjen i et annet. Og ofte har de malt begge rom i ganske artige farger. Dette er på linje med engelske vaskeservanter, hvor de har en kran for kaldt vann og en kran for varmt vann. Jeg klarer liksom ikke å skjønne hvorfor det er så innmari utbredt. Men oppsiden er at man slipper å vaske hender i do-lukt!

Det siste som er artig er de engelske menyene som finnes her og der. Ofte er det skikkelig digg å få en engelsk meny, blant annet fordi de har så mange spesifikke navn på oster og skinker at det er helt umulig å skjønne hva som er hva. På engelsk heter det litt oftere bare «cheese», og da vet man i alle fall at det ikke er snakk om noen skikkelig mystiske innvoller eller noe sånt (Normandie har visst en innvollspesialitet av et slag, kalt trip, jeg som er pescetarianer prøver jo å unngå denslags). Men innimellom er oversettelsene av det helt merkelige slaget. En galette er en type middagspannekake med fyll som feks egg, skinke, ost eller tomat. I en meny jeg kom over hadde de oversatt dette til engelsk, og det var fint egentlig. Men. De brukte fire forskjellige ord på engelsk, der de kun brukte galette på fransk. Og når engelsken i tillegg er ganske ugrammatisk og ganske tilfeldig, så kan man stille spørsmålstegn om det egentlig hjelper å få ting oversatt. Fire ulike dårlige oversettelser på en rett det er kjempelett å forstå hva er på fransk – det er vel ikke det nyttigste jeg har vært borti. Men det skal sies at jeg har klart å holde meg unna supermerkelig innvoll-mat, så det kan jo ha funka likevel.

PS! Jeg digger å bo her da.

En uke

I dag har jeg vært i Caen i nøyaktig ei uke. Og det er så fint her! Så hva er det beste til nå?

– Leiligheten. Jeg bor veldig bra. Og vi har til og med egen vaskemaskin (til klesvask)! Etter seks år med fellesvaskeri som koster masse penger, og hvor du må passe på at ingen stjeler eller kaster klærne dine på gulvet, er det helt skjønt at man kan vaske klær uten å gå ut.

– Like ved der jeg bor finnes det en liten eng med gress som huser en liten million kaniner. De er hyggelige jogge-kamerater, selv om de ikke er ekstremt sosiale av seg. Men de er med på løpinga. Selv om de riktignok løper fra meg når jeg kommer.
IMG_20140827_220339
Jeeeej! JEG SÅ KANINER! (Min indre femåring har det så bra atte).

– Kantina på skolen!
IMG_20140826_132523
Treretters lunsj. Og jada, du kan kjøpe vin i kantina.

– Kultursjokk på supermarkedet. De har jo sånne svære supermarkeder her, og det er jo ganske gøy når man er vant til norsk utvalg og norske priser. Så får det være at det kanskje er bittelitt harry å bli så oppglødd over noe sånt, det er jo mye av det samme som å være på Nordbysenteret, liksom. På matbutikken har jeg blant annet kjøpt dyne, radio og et kart over Frankrike. Og ei tavle.

– Likanes folk i klassen, som jeg gleder meg til å bli kjent med.

– Franskmenn har visstnok et rykte på seg for å være ganske sure, men jeg tror de har en egen evne til å bli sjarmert av blonde nordmenn som snakker skikkelig klønete (mente sjarmerende klønete) fransk. Til nå har alle jeg har snakket med vært både hyggelige og blide, og det er så fint når man er litt forvirra.

IMG_20140829_171021 (1)

– Prisnivået!
Selvfølgelig gremmes jeg litt over å være så glad over det. For man må jo huske på at man er i et land hvor folk tjener mye mindre enn hjemme, og at det er en grunn til at ting er billig. Så vidt jeg vet har de ikke studielån i Frankrike på samme måte som i Norge, og ca ingen flytter hjemmefra når de er 18. Staten subsidierer heller måltider og trening på campus, mens i Norge får man penger fra Lånekassa til å finne seg et sted å bo. Selvfølgelig er det artig å få i pose og sekk en liten stund. Og i forlengelse av det …

– For 30 euro kan du trene i et år(!) Jeg synes jo det var så billig, og det var mens jeg fremdeles trodde at det var prisen pr. måned.
– For 34 kroner/4 euro får du en treretters lunsj.
– Jeg fant Birkenstock-sandaler til omtrent halv pris av hjemme. Og de var ikke engang utsolgt.
– Asterix er rimelig prisa og. Obligatorisk lesestoff har jeg hørt.
IMG_20140825_202046

– Husleieprisene føles derimot ganske «heimslige» ut, som de ville sagt det i Telemark, selv om de jo er mye triveligere enn i Oslo eller Bergen.

– Byen er så fin! Og selv om jeg har vært kursleder for HEF en haug av ganger, synes jeg jo at det er superstas med alle de fine kirkene. Jeg konverterer neppe til katolisismen i løpet av uka, men jeg tror jeg vil inn og smugkikke både her og der.
IMG_20140829_164813

Hittil har jeg kost meg veldig, selv om overgangen fra «sommerferie» (jeg har fremdeles problemer med å kalle 100 % jobb for ferie, selv om det er forventa av en student) til skolehverdag er litt tøff. Særlig når undervisningen skjer på fransk. I tillegg er det ganske mange praktiske greier som må på plass, og det virker som om det er et evighetsprosjekt. Jeg glemmer jo fort at jeg bare har vært her ei uke, og at dét muligens er grunnen til at jeg skjønner så lite. Men oppsiden er:

– Fonemer! Takk og lov, noe småkjent fagstoff. Selv om man må pugge de rare bokstavene.
IMG_20140828_160926

Og hva savner jeg med Norge hittil?
– Springvannet som smaker så ufattelig godt (og da mener jeg det fra Nordsjø i Telemark, og egentlig ikke det i Oslo)! Og kanskje melk som går ut på dato. Og Jon, men det gir jo ingen mening, han er jo i Sverige.

Ankomst

Etter å ha strevet litt med minst 50 kilo bagasje, fått mange imponerte blikk og hatt en veldig hyggeligsamtale med en veldig koselig taxisjåfør, som snakket engelsk omtrent som jeg snakket fransk, og fått masse tips til hva man bør gjøre i Paris, kom jeg endelig fram til Caen. Og etter å ha blitt møtt av min nye roomie og fått litt bærehjelp, tok vi til og med trikken til leiligheten. Den ligger faktisk på en høyde, noe som er smått sensasjonelt i en veldig flat by.

image

image

Veldig fornøyd med koffertfargene. I den ene kofferten hadde jeg til og med gjemt enda en matchende sekk.

Etter at jeg kom fram pakket jeg ut i superfart og suste avgårde til IKEA. Etter å ha handlet veldig mye mer enn jeg trodde jeg skulle, og satt på plass alle tingene på mitt nye rosa rom kunne jeg sove. Så deilig!

Jeg våknet opp til dette, lettere grilla av morgensola.

image

Hyggelig rosa rom. Sjekk pc-bordet, veldig stas. Og garnhylla. Og markblomstsengetøyet.

image

Nå spiser jeg litt frokost, før jeg skal ut og få meg noen nye venner, og kanskje en plante til.

Avreise

Akkurat da vi fløy over Nesodden, hadde skyene forsvunnet litt. Da fikk jeg vinket adjø.
IMG_20140821_175025

I øyeblikket er jeg på vei til Caen. På en måte. Fordi flybillettene jeg fant (med to stk bagasje) var såpass mye billigere enn alle andre alternativer, endte det opp med at jeg tok et fly som passet dårlig med toget videre til Caen. Da ble det ei natt på hotell. Samla pris for fly + hotell er fremdeles under det de andre billettene jeg fant kosta. Hotellet er riktignok i klassen «helt ok», og heldigvis rent. Utover det er det et utrolig lite stimulerende sted å være, jeg tror jeg trives best der det finnes en hage og ok utsikt. Oppsiden er badekar! For første gang på 1,5 år tok jeg meg et bad. Det føltes ferie-aktig og bra.

Dessuten er det en fin ting å være alene en natt. Jeg kan knapt huske sist jeg var alene for mer enn noen timer av gangen, eller uten å ha venner eller familie i umiddelbar nærhet. Nå er omtrent alle jeg kjenner i et annet land enn meg selv, og det er absolutt ingen jeg vet om som er nærmere enn en tre timers reise. Jeg skal ikke overdrive og si at jeg er kjempeensom, for jeg har da internett og telefon. Jeg tror ikke engang jeg synes det er spesielt leit eller trist. Men uvant er det. Og utrolig stille.

Jeg tenkte det kunne være en grei oppladning, når jeg begynner på universitetet igjen på mandag kommer alt til å være nytt og fremmed. Det er masser av ting man må prøve å forstå, det er fremdeles ting som må fikses, tidsfrister og i det hele tatt. Og jeg føler jeg har brukt hele sommeren på å fikse ting. Flytting, leilighetsleiting, studielånssøknader (det er ikke nødvendigvis for amatører det der, utrolig hvor mye styr det kan bli når søknaden din ikke er helt innafor normalen), utvask av leilighet, flyttemeldinger og omadresseringer, telefoner til bank og forsikringsselskap, semi-feriering, og hundre andre ting. Helt siden jeg begynte «ferien» 23. juni har ting gått fullstendig i ett, med flytting, full jobb og et slags sosialliv. En liten hotellpause for å kjede seg litt er deilig.