For noen uker siden dro vi på skoletur til Mont St. Michel. Selv om det var veldig tåkete og jeg hadde glemt og lade kameraet mitt (teita) kan jeg si at det var veldig kult å oppleve! Tenk å bygge en hel miniby på en fjelltopp, og endatil for så mange hundre år siden. Jeg har lyst til å dra tilbake dit en gang, på en litt klarere dag og med et kamera med strøm. Om en får mulighet anbefaler jeg absolutt å ta seg en tur.
Før jeg flytta til Frankrike lærte jeg at det å prøve å lære seg et nytt språk alene, milevis unna alle som faktisk snakker dette språket, er ganske krevende. Å lære språk er vanskelig (og gøy!) uansett, men skal du gjøre det for deg selv kreves det ganske mye disiplin. Heldigvis finnes det hjelpemidler!
Jeg har to mobilapper som er kjekke fordi de gjør terskelen for å sette seg ned med litt øving veldig lav. I stedet for å surre hvileløst rundt på facebook hver gang du venter på bussen, kan man lære seg noen franske gloser i stedet. Om du ikke har en smarttelefon, så funker disse appene på pc også – men da på en nettside.
Babbel – babbel.com
Babbel er et nettkurs som riktignok koster litt penger, men summen er ikke svimlende. De har korte kurs hvor du velger mellom å lære seg setninger, ord eller grammatikkregler. Til å øve opp ordforrådet synes jeg dette funker skikkelig bra, og man får drillet seg i grammatikken. Det skal riktignok sies at dette programmet er ganske «enkelt» av seg, du lærer liksom enten ord eller grammatikkregler – så det å få brukt språket i praksis er ikke så lett. Det er en fordel å kunne engelsk fra før også.
Duolingo – duolingo.com
Duolingo er litt som babbel, men har mindre fokus på enkeltord. Dessuten er du faktisk nødt til å skrive setninger på fransk, og etterhvert som nivået ditt øker synes jeg dette er en grei øvelse i å lære seg å skrive riktig, og lære seg litt mer fransk syntaks (som ikke er kjempeenkelt). Duolingo er gratis, og du får en ugle som personlig trener.
Jeg tror ikke man kan lære et språk av mobilapper alene, men de er utvilsomt veldig nyttige! Også er det litt gøy hvis du er nerdete nok.
FluentU- fluentu.com
Dette er en nettside hvor det finnes en haug av infovideoer. Du kan for eksempel se på en video som forklarer og demonstrerer fransk uttale, en presentasjon av Mont St. Michel eller en video om franske klisjeer som er ganske morsom. Det kanskje beste er å få lest opp det franske alfabetet! Ganske nødvendig når du ikke er helt klar over hva en»i-grec» er for noe, det er altså en «y». Det ser ut som om de skal lage noen kurs etterhvert og. Man må lage en konto, og det finnes en betalingsdel som er mer avansert enn gratisdelen.
Youtube
Går ut på mye av det samme som nettsida over. Det finnes en haug av youtube-kanaler, mange av dem har garantert språkvideoer.
TV5-Monde
Her har de en øvingsside, hvor man blant annet kan ta en språktest om hvor godt man forstår fransk. Nyttig, og kjekt for å se fremgang. Dessuten gir det en pekepinn for hva man burde jobbe med.
Netflix
15. september kom netflix til Frankrike. Det gjør det omtrent hundre ganger lettere å se franske filmer og serier, evt andre filmer som er dubbet til fransk. Det koster vel 70-80 kroner i måneden, og det er det vel verdt.
Audible
Audible er en del av amazon. Det er et abonnement hvor du abonnerer på lydbøker, og det artige er at noen av dem faktisk er på fransk og. Jeg lastet ned La vie en mieux av Anna Gavalda, og selv om franskkunnskapene i grunnen ikke holder til å si om jeg liker boka eller ikke, så kan jeg røpe at innleseseren leser ganske sakte! Det gjør det mulig for nybegynnere å høre på. Den første måneden er gratis. Lydbøker man låner på biblioteket er selvfølgelig like bra og like gratis.
Bøker
Selvfølgelig kan man lese bøker, det sier seg selv. Men i Frankrike har man altså en del lettlest bøker, og det er ganske hyggelig å kunne bruke før man har blitt veldig flink. Det finnes også en del som har lydspor, så man kan lese og lytte samtidig.
Høytlesning
Høytlesning er ganske kleint, særlig hvis man sitter med det alene. Men det er en god måte å automatisere uttalen på i det minste. Også kan man jo ta det til et glass vin, da blir det med ett mye mer gøy.
Asterix
eller andre tegneserier. Disse er gode fordi du får presentert (et slags) muntlig språk. Det er en del syntaktiske finurligheter jeg synes det er vanskelig å forstå på fransk (de har sikkert 20 ulike relativpronomen mens norsk stort sett har ett), og da er tegneserier knall for å få øvd litt. Man får også øvd på å forstå spørsmål og imperativ-setninger som har det med å dukke opp ganske sjeldent om man for eksempel leser romaner.
Klassikerne: TV, kino og radio.
Dette er vel i grunnen selvforklarende.
Edit:
Lettleste nyheter med podcast finnes faktisk her.
Radiokanalen Radio France International.
Gratis lydbøker!
Litteratureaudio.com (dette ser jo for godt ut til å være sant, håper ikke sida er skikkelig svindel).
Podcasts på enkel fransk.
http://www.podcastfrancaisfacile.com/
Mange av de er ganske faktaorienterte og kanskje ikke supergøyale, men det er jo greit for studenter. Vi må jo for eksempel lære oss fonologi uansett.
Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om alle de praktiske tingene man må huske på når man skal flytte til Frankrike for å studere. Etter å ha prøvd å huske på alle disse tingene i flere måneder, har jeg begynt å verdien i å ha alt samla. Dessuten fikk jeg faktisk en mail fra en som hadde lest her, og som hadde noen spørsmål jeg faktisk kunne svare på, det var veldig hyggelig og da fikk jeg masse motivasjon til å faktisk poste dette.
Å finne et studium. Det første man begynner med er å finne seg et studium. En kan selvfølgelig begynne på en fransk skole eller universitet, utveksle gjennom et norsk studium eller gå på et av studiene som er tilrettelagt spesielt for norske studenter i Frankrike. Studiet jeg går på er et av dem, nemlig årskurs i fransk i Caen. Det finnes andre alternativer for nordmenn, som for eksempel økonomistudier i Toulouse. Studere i utlandet er et fint sted å lete etter info. Det samme gjelder hjemmesidene til SIU som jeg søkte gjennom. En kan selvfølgelig også google litt for å se om noen har laget en blogg om temaet. Det er det ofte noen som har (<3 internett).
Å søke studium. Hvordan man søker til de ulike studiene varierer. I Caen trengte man formell kompetanse i fransk fra VGS, ideellt sett en ferdig eller påbegynt lærerutdanning. en CV og et motivasjonsbrev samt attester. Jeg sendte søknaden i posten, og var heldig og fikk plass på første forsøk. Det lønner seg sikkert å gjøre seg litt flid med søknaden, spesielt hvis man må sende med motivajsonsbrev. Hvis går på et norsk universitet/høyskole og skal på utveksling er mitt beste tips å stille tusenvis av spørsmål til alle som kan svare. Erfaringsmessig er det ikke all info som dukker opp av seg selv.
Å ordne alt det praktiske. Når man først har fått studieplass begynner alt det praktiske man må ordne. Jeg måtte finne lagerplass til mitt jordiske gods (som begynte å formere seg underveis i flytteprosessen, det var akkurat som om det aldri tok slutt), leilighet i Frankrike, noen å bo sammen med og så videre. I Caen har de et etablert norsk miljø, noe som er en fordel hvis du trenger hjelp med noe. Jeg fikk kjempegod hjelp av studentene som gikk på årskurset i fjor med å finne leilighet, og jeg «overtok» en av leilighetene de hadde bodd i. Det gjorde jo at jeg ikke egentlig lærte noe om å finne leilighet i Frankrike. Særlig siden huseieren både snakker og skriver engelsk. Det kan være ganske stress å finne leilighet i utlandet, og man har begrensa mulighet til å gå på visning. Jeg slapp billig unna, og var bare kjempestressa i omtrent to dager. Mange steder finnes det også studenthybler, og det finnes organisasjoner som kan formidle hjelp. I Caen får vi hjelp av OFNEC til praktiske ting. Ellers er ANSA et godt sted å begynne. Sjekk også ut nettsidene til den norske amdassaden i Frankrike, der får man tips om endel praktiske ting. For eksempel om hvordan man finner et sted å bo i Paris.
Jeg valgte å bo i kollektiv. Litt fordi jeg er så glad i å ha folk rundt meg, og derfor ikke kan se for meg at det i det hele tatt går an å bo alene. Det var greit å ha en annen som er norsk rundt seg, alltid noen å prate med på et språk man kan. Men for at man ikke skal havne midt i en norsk «klikk», og få et studieår som minner om en charterferie som varer et helt år på et sted det ikke engang er varmt, tenkte jeg at det var lurt å få med en franskmann eller to også. Den gylne middelvei, som det jo heter. Til nå har det funka strålende.
Mer av det praktiske. Fordi jeg har vært veldig heldig med leiligheten jeg bor i, har det vært mange ting jeg ikke har trengt å tenke på. Frankrike er litt kronglete, fordi du trenger et pass og en fransk bankkonto til omtrent alt du gjør. Du må ha bankkonto i Frankrike for å få strømabonnement, mobilabonnement (de fleste), internettabonnement, fransk boligforsikring og så videre. For å få en bankkonto må du ha skolebevis og en leiekontrakt. Med andre ord er det veldig mange ting som må fikses på veldig kort tid. Da jeg flytta inn var det meste klart på forhånd, det eneste jeg trengte å gjøre var å kjøpe sengetøy og ei stekepanne. Og skaffe meg mobilnummer, men det fiksa jeg jo på en automat. Og få bankkonto da, det er en mer omfattende affære, men det gikk bra! Jeg har ikke strevd masse med dette, men jeg må innrømme at jeg føler lista over ting som må fikses blir lengre og lengre. Men det er heldigvis ikke sant, nå har jeg styr på det meste.
Språkkurs. Erfaringer fra de første ukene her i Frankrike sier meg at det å gå på språkkurs i forkant er en helt utrolig god investering! (Som jeg jo valgte å ikke gjøre, noe som førte til at dette er den første dagen hvor jeg kunne komme hjem fra skolen uten et akutt behov for å legge meg langflat i senga og hvile hjernen). Mange steder er det ganske billig, som her i Caen., hvor de har et språkkurs som varer i fire uker. Skal man gå på årskurs her, må man stort sett betale husleie fra 1. juli uansett, så det å dra tidlig for å gå på språkkurs er ikke så mye ekstra stress. Skal du studere et annet fag et fransk får man til og med støtte fra Lånekassen, noe man ikke får om man skal studere fransk. Det sagt; det er vel anvendte penger. Tror jeg da, jeg brukte dem jo ikke.
Å flytte på fly. Ett tips; bagasjevekt. Og noen til å møte deg på togstasjonen eller liknende når du kommer frem. Jeg reiste med dobbel bagasje, og det gikk fint, selv om jeg ble litt støl og fikk ganske mange bekymrede/imponerte blikk. Men jeg må innrømme at jeg ikke gadd å spare på taxipengene.
Papirarbeid: Riktige dokumenter er et eget kapittel her i Frankrike (hvor du trenger pass for å gå på museum hvis du er under 26, men da kommer du til gjengjeld gratis inn). Jeg fikk tips om å ta med internasjonal fødselsattest og likningsattester for tre år (nødvendig om man skal søke bostøtte), helfo-kort, forsikringsbevis fra det norske forsikringsselskapet, pass, en haug av passfoto. Lånebevis fra Lånekassa kan også lønne seg om du trenger å dokumentere at du har inntekt (ofte nødvendig for å leie leilighet). Du trenger også å ha en leiekontrakt, skolebevis, RIB (et ark med kontoopplysninger de må printe ut i banken), flere passfoto. Og det er sikkert noe jeg har glemt. Pluss helseattest om du skal gjøre noe sportslig.
Rabattkort, i Frankrike virker det som om du kan få rabattkort eller lojalitetskort for alt. Til og med i smågodt-butikken. Alt er kanskje ikke like nødvendig, men rabattkort på toget er kjempelurt. Det heter Carte Jeune og koster 50 EUR. Da får man opptil 50% rabatt på togbilletter, og jeg som har en kjæreste i et helt annet land synes jo det er ganske digg!
Studiet her i Caen er lagt opp slik at det egentlig ikke er noe stress å ordne disse tingene. Det er mange norske mennesker her som kan hjelpe om man trenger det. Jeg har til og med en norsk yogalærer som har yogakurs på fransk, men han er så grei at han oversetter litt hver gang jeg ser helt fullstendig lost ut. Det skjer sjeldnere og sjeldnere det da.
Nå har jeg vært i Caen i fire uker allerede. Tida flyr!
Det er utrolig fint å være her, og i motsetning til hva jeg hadde trodd på forhånd har det store kultursjokket uteblitt. Det kan selvfølgelig være fordi jeg var nokså godt forberedt på hva som ventet meg, i alle fall på mange området. Det jeg skriver nå handler om studiene, og hvordan det er å gå fra å skrive masteroppgave til å gå i en klasse hvor læreren bestemmer over studiehverdagen din.
Overgangen fra å skrive masteroppgave og jobbe helt etter eget forgodtbefinnende, til å gå i en liten klasse med lærerstyrt undervisning 20 (eller flere) timer i uka er kjempestor. Å gå fra å jobbe på de tidene av døgnet man funker best, til å måtte være effektiv mellom 9 og 15 er en overgang. Det har gått veldig bra, men det er også veldig tydelig at det er fordeler og ulemper med begge måtene å jobbe på. Å jobbe fullstendig på egen akkord er utrolig bra, men bare hvis man vet å utnytte det. Etter fem år på universitetet har jeg i det minste blitt ganske god på det, og jeg får en haug av ideer til hvordan jeg skulle jobbet med studiene om jeg hadde hatt frie tøyler. Det relevante spørsmålet her er om jeg faktisk ville gjort det (hvem vet?). Sånn som det er nå får vi også veldig mye undervisning, og det er jo strengt tatt en sann luksus. Men samtidig er man nødt til å rette seg etter det som blir gjort i fellesskap, og det å kjøre fullstendig ego-læring hvor du bare øver på ting du vet du må øve på – og å skrive studiedagbok med refleksjonsnotater for å utvikle seg selv, det fungerer bare ikke her. En må jo være med på alt det andre også.
Som forhenværende eremitt-student savner jeg jo lange dager på lesesalen, og muligheten til å fordype seg skikkelig i et tema. Grammatikken og fonologien gir jo i og for seg mulighet til det, så langt som det går på et 1000-emne. Og selv om mine nye klassekamerater synes jeg er bittelitt crazy som sier dette, så synes jeg jo også at det er kjempegøy! Likevel savner jeg å lese lange og ganske vanskelige tekster jeg omtrent ikke forstår noe som helst av ved første gjennomlesning, hvor man er helt fullstendig nødt til å skrive notater og nærlese før man gradvis forstår mer og mer, og plutselig har man lært noe helt nytt og blir både letta og glad. Her leser vi jo mest oppgave-tekster/skoletekster, og selv om jeg absolutt ser hensikten med det, og vet at jeg lærer av det på en eller annen måte, så er det liksom noe helt annet. Teoriene til Anthony Giddens er liksom mer interessante enn en liksomartikkel om utvekslingsstudenter som blir venn med gamle mennesker. Rytmen i studiemåten min blir helt forandret, både til det verre og til det bedre, tror jeg. Jeg arbeider nok litt mer jevnt her, det må man jo bare. Etter å ha vært syk i to dager, føler jeg at jeg henger milevis etter, så arbeidstempoet er ganske konstant effektivt. Det var det ikke da jeg skrev master, da hadde jeg mye mer tid til å fundere og reflektere (noe som er helt essensielt når man skriver en masteroppgave, målene for studiene kan jo heller ikke sammenliknes). Det å skrive og det å lære er også to litt forskjellige prosesser. Når man skriver trenger man mye ro, og jeg var helt avhengig av å gå kjempemasse tur mens jeg formulerte setninger i hodet. Det får jeg ikke til her, for det er så mye som skjer hele tiden. Dessuten er det vanskelig å lære seg franske gloser uten å ha tilgang til en ordbok, så det å ta en tur i skogen for å gjøre skolearbeid er til nå umulig.
Når så mye av studietiden består av undervisning øker også arbeidsmengden, ser det ut til. Vi får overraskende mye lekser (på en måte var jeg forberedt på det, på en annen måte ikke. Arbeidsmengden er vel omtrent som jeg så for meg, men tiden til å øve på ting jeg vet jeg trenger å øve på, har det vært mye mindre enn jeg så for meg). Jeg har allerede vært her en måned, og jeg har fremdeles ikke brukt biblioteket eller noen lesesal. Nå har jeg en veldig fin arbeidsplass på rommet mitt, så det er mye derfor. Men det er også mye fordi jeg pleier å være litt for sliten i hodet til å sette meg på noen lesesal etter en full dag med undervisning. Det frister så lite. Det som frister mest er jo å gå ut for å spise, men nå er franske restauranter så veldig ofte stengt mellom 15 og 19, så det er ikke kjempeenkelt det der (jaja, i-landsproblem). For selv om fagstoffet ikke alltid er kjempetungt, så blir man fort sliten i hodet når hodet fylles av info og krav på et fremdeles fremmed språk.
Selv om jeg på veldig mange måter lever ut den franske drømmen, og faktisk gjør noe jeg har hatt lyst til å gjøre siden jeg var 14, er det ikke å stikke under en stol at det er noen ting jeg savner i et land som er passe langt hjemmefra.
Jon er på toppen av den lista.
Selv når han forklarer dødskjedelige ting som fagverk, strekk og trykk, moment og gesimser, så er han en fin fyr. Selv om han bruker ekstremt mye tid å snakke om veldig kjedelige ting.
Jon later som han er ironisk ved siden av en modell av Hamlet sitt slott. Men egentlig er han jo sånn som på bildet, han er ikke ironisk i det hele tatt.
Neste punkt på savnelista er salt lakris. Etter å ha leita og leita, selv i supermarkeder som for eksempel har fem hyllemeter bare med shampoo, og sikkert hundre hyllemeter med ost (nå høres det ut som jeg overdriver, men jeg tror kanskje ikke jeg gjør det) så finnes ikke salt lakris. Det finnes litt lakris, men den er overhodet ikke god. Dette er jo litt frustrerende, for jeg elsker jo lakris! Særlig danske lakriskuler. Mamma lovet imidlertid å prøve å rette opp i lakris-krisa jeg gjennomgår, kreds til henne.
Nøttesmør (annet enn peanøttsmør) finner jeg heller ikke, til vegetarianeren i meg sin store skuffelse. Men den saken er lett å fikse om man bare tyr til internett, så det er greit.
Norsk springvann! Fransk vann er stadig ikke særlig godt. Øver på å like det, men det er utfordrende. Vannet fra Nordsjø i Telemark (mitt favorittvann) er liksom fra en annen dimensjon.
Det jeg savner aller mest av alt (bortsett fra Jon) er folk jeg kjenner godt. Nå er det veldig hyggelig å få nye venner, og det er mange fine folk her, det er aboslutt ingenting å utsette på det. Det er likevel utrolig deilig å være sammen med mennesker man kjenner skikkelig godt. Særlig dem man kan snakke litt i koder med – sånn at en liten, men velvalgt setning er nok til å forklare de mest kompliserte av tilstander. Jeg er heldig som har ganske mange sånne venner, og det å være borte fra dem gjør meg ekstra viss på hvor fint det er å ha dem. Spesielt kjente jeg på savnet da jeg prøvde meg på å være syk i helga. Dét var ingen imiddelbar suksess, synes jeg selv. Når man er litt for beskjeden til å be folk om hjelp (særlig med ting som strengt tatt kan unnværes), kroppen din er feberinfisert og funker på en sånn måte at selv enkle ting blir umulige – da savner man folk som helt av seg selv ved hva de skal gjøre, si og tilby seg. Jeg får alltid så lyst på farris (eller liknende) når jeg er i puslete form, men plutselig virket det som så uendelig mye å be om, det at noen skulle gå på butikken og komme på besøk til deg med en flaske vann med kullsyre. Jeg synes vel fremdeles at det hadde vært mye å be om. Likevel, det er jo godt å bli bortskjemt i blant, særlig når formen ikke er helt på topp. Hadde jeg vært hjemme, vet jeg jo at det er noen (les; Jon) som kunne laget en mango lassie til meg og gitt meg et kyss på panna. Og akkurat det er jeg veldig, veldig glad for. Og skulle nok ønske at jeg kunne hatt det sånn her og. Det er ikke kjempelett å plutselig bo langt borte fra en man har sett omtrent hver eneste dag i nesten åtte år.
En annen ting jeg trodde jeg skulle savne var yoga med en instruktør man kan kommunisere med. Heldigvis ordna det seg ved at yogainstruktøren jeg går hos er norsk. Han har kurs på fransk, men det er absolutt mulig å komme med visse innspill på norsk. Noe som er supert for en som synes at gruppetrening er mer en bittelitt skummelt. Flaks!
Og man skulle kanskje tro jeg savna brunost og melkesjokolade? Men det gjør jeg strengt tatt ikke, ikke ennå i alle fall.
Jeg er jo glad i detaljer, og synes stadig det er kjempegøy å fundere over den slags. Derfor; detaljene II.
Skoleveien min er fin hvis man ser skikkelig nøye etter.
I Frankrike finnes det, som i alle land, visse regler du bare følger. En av dem er at man aldri skal tipse med for mange av de røde pengene (en eller fem cent), det anses visst for å være frekt. Litt uvant for ei som har jobba i butikk, og synes at folk som betaler med masse kronestykker er dødskule fordi de har sikra vekslepengebeholdingen din. Om du prøver å tipse på restaurant med en haug av småpenger du har samla opp, og føler deg skikkelig hyggelig når du gjør det – så er mitt tips å ikke forvente et hav av takknemmelighet. Men nå er det vel bare 20% av alle betalinger som foregår med kontanter i Norge, og noe sier meg at det tallet er langt høyere her, derfor er vel skikkene litt annerledes også. Og vi slutta vel i tillegg med 10-ører i 1991?
Den norske uskrevne regelen om at det er er ganske frekt å ikke smile til folk f.eks når du handler (merk at det ikke er tilsvarende frekt å la være å si noe, eller glemme å si takk) som vi har i Norge, den tror jeg derimot ikke gjelder her. Her tror jeg det er helt ok å se sur ut, bare du husker å si «S’il vous plait». Jeg innrømmer at jeg har litt å gå på der. Selv om jeg kompenserer med å si «merci» ca dobbelt så mange ganger som jeg trenger, da. Og jeg prøver å smile helt utrolig masse for å være opp for det noe klønete språket.
Kø. Kø. Kø. Kø.
I Frankrike er alle systemer enten KJEMPETREGE eller virkelig effektive. Ofte(st) er de ganske trege. På supermarkedet kan man for eksempel ofte betale med sjekk, og gjett om utstyret ser ut som levninger fra 1970? Og bare gjett om det tar lang tid å betale med sjekk i matbutikken? Jeg lover dere at svaret er «ja» i begge tilfeller. Særlig i de matbutikkene hvor forrige kunde må pakke med seg alle tingene sine før ekspeditrisa begynner å slå inn varer for nestemann. Det tar ca tusen år.
Det morsomme med franske køer er at jeg til nå bare har opplevd et tilfelle at høylytt sukk&stønn over køståinga. Og jeg har stått ganske -mye- i kø den siste måneden. De gangene jeg føler meg som en skikkelig plagsom utlending som bare forsinker hele prosessen ved å ikke skjønne kodene eller klare å prate ordentlig, har jeg kikka rundt meg i begynnende panikk – bare for å oppdage at absolutt ingen ser ut til å reagere eller synes at jeg er plagsom som somler. Prøv det samme i en norsk matbutikk, og forbered deg på skikkelig dårlig stemning.
Vin.
Dette er en gledelig detalj. Man får kjøpt vin absolutt over alt, inkludert i kantina på skolen. Hvis du ikke orker en helt flaske, kan du kjøpe vin i et engangsglass, ferdig til konsumering.
En annen ting som er veldig morsomt er at doen nesten alltid er i et separat rom, og vasken og dusjen i et annet. Og ofte har de malt begge rom i ganske artige farger. Dette er på linje med engelske vaskeservanter, hvor de har en kran for kaldt vann og en kran for varmt vann. Jeg klarer liksom ikke å skjønne hvorfor det er så innmari utbredt. Men oppsiden er at man slipper å vaske hender i do-lukt!
Det siste som er artig er de engelske menyene som finnes her og der. Ofte er det skikkelig digg å få en engelsk meny, blant annet fordi de har så mange spesifikke navn på oster og skinker at det er helt umulig å skjønne hva som er hva. På engelsk heter det litt oftere bare «cheese», og da vet man i alle fall at det ikke er snakk om noen skikkelig mystiske innvoller eller noe sånt (Normandie har visst en innvollspesialitet av et slag, kalt trip, jeg som er pescetarianer prøver jo å unngå denslags). Men innimellom er oversettelsene av det helt merkelige slaget. En galette er en type middagspannekake med fyll som feks egg, skinke, ost eller tomat. I en meny jeg kom over hadde de oversatt dette til engelsk, og det var fint egentlig. Men. De brukte fire forskjellige ord på engelsk, der de kun brukte galette på fransk. Og når engelsken i tillegg er ganske ugrammatisk og ganske tilfeldig, så kan man stille spørsmålstegn om det egentlig hjelper å få ting oversatt. Fire ulike dårlige oversettelser på en rett det er kjempelett å forstå hva er på fransk – det er vel ikke det nyttigste jeg har vært borti. Men det skal sies at jeg har klart å holde meg unna supermerkelig innvoll-mat, så det kan jo ha funka likevel.
PS! Jeg digger å bo her da.
Når man flytter til et nytt land er det en hel haug av ting som må ordnes. Jeg er så heldig at jeg har sluppet unna problemer med det, noe som kan ha resultert i at jeg faktisk har hatt tid til å fundere en hel del over de små detaljene det lønner seg å mestre. Om man får det til eller ei, er kanskje ikke så viktig, men jeg er uansett så glad i detaljer at det gir en viss glede når jeg gjør fremskritt med de små ting.
En ting alle franskmenn er flinke til, men alle nordmenn er dårlige til, er å slukke lyset etter seg. Merket av at jeg kommer fra et tidvis gørrmørkt land med billig strøm som har rykte på seg for å være miljøvennlig, har jeg tydeligvis klart å underholde colocatairen min med min manglende evne til å huske å skru av lyset allerede. Spesielt når jeg med barn(s)lig entusiasme og stolthet skryter uhemmet av mine fremskritt på området. Ang norsk strøm, så eksporterer vi mye av denne snille strømmen og importerer strøm fra utlandet til eget bruk, atomkraft-strøm f.eks. Men det er jo ikke sånt vi tenker over så mye i Norge. Fransklæreren min synes derimot at dette er kjemperart, hun har plukka opp at nordmenn ikke er fans av kjernekraft.
Det omvendte fenomenet har vi med sko. I Norge kjenner jeg vel omtrent null mennesker som går med (ute)sko inne. Og enda så få franskmenn som jeg kjenner, kjenner jeg mange flere her som går med sko inne. Problemet med skorusk på gulvet kan jo løses feks ved å skru av lyset, og benytte seg av ute av syne, ute av sinn-prinsippet. Det blir vel en slags symbiose av dette til slutt.
Over til noe helt annet. En skulle tro at det å tisse var en aktivitet jeg mestret fra før, men så lett er det ikke i Frankrike. I Norge har man alltid dosete på do, noe som gir en viss sittekomfort og gjør det hele ukomplisert. I Frankrike må man mange steder tisse halvveis stående fordi doene ikke har seter. Dette var både uvant og vanskelig i starten, og jeg var litt frista til å søke etter youtube-videoer for å få demonstrert en god teknikk. Etter å ha reflektert litt over hva som kan dukke opp om du søker etter ordene «pee» og «french» droppa jeg det, jeg har nemlig en følelse av at man får demonstrert noe helt annet. Heldigvis var det hele lett å lære seg, men jeg må innrømme at jeg fremdeles ikke skjønner hvordan et handicaptoalett uten dosete kan funke. Hvis man feks er lam i beina, må det da være vanskelig å tisse halvveis stående?
Og da mener jeg ikke det norske byråkratiet. Jeg mener storebroren; det franske byråkratiet. Jeg skjønner at det har sitt rykte for en grunn. Selv om alt går bra med mange nok smil og en porsjon tålmodighet, altså!
Finurligheter jeg har oppdaga til nå:
– Du må ha med pass for å få busskort.
– De skriver adressa di på busskortet.
– Du må validere busskortet hver eneste gang du går på bussen/trikken.
– Du trenger (visstnok) passbilder hele tiden (og jeg tror på dem som sier det).
– Lurte du på hvorfor det er så mange passfotobokser i Paris? Det er ikke bare er fordi de er så romantiske.
– Du trenger helseattest(!) for å kunne bli med på f.eks. håndballtrening
– Å skaffe seg en bankkonto krever at du kun har pass, husleiekontrakt og skolebevis. Og sikkert tusen passfoto, hva vet jeg.
– Leiekontrakten min er på ni(!) sider, og spesifiserer blant annet at jeg ikke kan starte bakeri i leiligheten jeg bor i. Noe som var leit, for det hadde jeg selvsagt planer om (neida).
– Hvis du skal gi bort kontonummeret ditt til noen, må du dra til banken for å få et eget ark med opplysninger. Dette arket må være printa ut i banken.
– Depositumet for å leie sykkel er noe sånt som 700 euro. Hallo! Det er jo en halv månedslønn for en lavtlønt her nede. Hvordan går det an?
– Det går selvfølgelig bra. Man skriver jo bare ut en sjekk. (Flashback fra 1994, anyone?).
– Ofte må du betale kontant for ting som koster under 15 euro. Tipper man ikke kan betale med kort på loppemarkedene her, for å si det sånn.
Men!
Du kan kjøpe mobilabonnement på en automat. Det er da noe.
I dag har jeg vært i Caen i nøyaktig ei uke. Og det er så fint her! Så hva er det beste til nå?
– Leiligheten. Jeg bor veldig bra. Og vi har til og med egen vaskemaskin (til klesvask)! Etter seks år med fellesvaskeri som koster masse penger, og hvor du må passe på at ingen stjeler eller kaster klærne dine på gulvet, er det helt skjønt at man kan vaske klær uten å gå ut.
– Like ved der jeg bor finnes det en liten eng med gress som huser en liten million kaniner. De er hyggelige jogge-kamerater, selv om de ikke er ekstremt sosiale av seg. Men de er med på løpinga. Selv om de riktignok løper fra meg når jeg kommer.
Jeeeej! JEG SÅ KANINER! (Min indre femåring har det så bra atte).
– Kantina på skolen!
Treretters lunsj. Og jada, du kan kjøpe vin i kantina.
– Kultursjokk på supermarkedet. De har jo sånne svære supermarkeder her, og det er jo ganske gøy når man er vant til norsk utvalg og norske priser. Så får det være at det kanskje er bittelitt harry å bli så oppglødd over noe sånt, det er jo mye av det samme som å være på Nordbysenteret, liksom. På matbutikken har jeg blant annet kjøpt dyne, radio og et kart over Frankrike. Og ei tavle.
– Likanes folk i klassen, som jeg gleder meg til å bli kjent med.
– Franskmenn har visstnok et rykte på seg for å være ganske sure, men jeg tror de har en egen evne til å bli sjarmert av blonde nordmenn som snakker skikkelig klønete (mente sjarmerende klønete) fransk. Til nå har alle jeg har snakket med vært både hyggelige og blide, og det er så fint når man er litt forvirra.
– Prisnivået!
Selvfølgelig gremmes jeg litt over å være så glad over det. For man må jo huske på at man er i et land hvor folk tjener mye mindre enn hjemme, og at det er en grunn til at ting er billig. Så vidt jeg vet har de ikke studielån i Frankrike på samme måte som i Norge, og ca ingen flytter hjemmefra når de er 18. Staten subsidierer heller måltider og trening på campus, mens i Norge får man penger fra Lånekassa til å finne seg et sted å bo. Selvfølgelig er det artig å få i pose og sekk en liten stund. Og i forlengelse av det …
– For 30 euro kan du trene i et år(!) Jeg synes jo det var så billig, og det var mens jeg fremdeles trodde at det var prisen pr. måned.
– For 34 kroner/4 euro får du en treretters lunsj.
– Jeg fant Birkenstock-sandaler til omtrent halv pris av hjemme. Og de var ikke engang utsolgt.
– Asterix er rimelig prisa og. Obligatorisk lesestoff har jeg hørt.
– Husleieprisene føles derimot ganske «heimslige» ut, som de ville sagt det i Telemark, selv om de jo er mye triveligere enn i Oslo eller Bergen.
– Byen er så fin! Og selv om jeg har vært kursleder for HEF en haug av ganger, synes jeg jo at det er superstas med alle de fine kirkene. Jeg konverterer neppe til katolisismen i løpet av uka, men jeg tror jeg vil inn og smugkikke både her og der.
Hittil har jeg kost meg veldig, selv om overgangen fra «sommerferie» (jeg har fremdeles problemer med å kalle 100 % jobb for ferie, selv om det er forventa av en student) til skolehverdag er litt tøff. Særlig når undervisningen skjer på fransk. I tillegg er det ganske mange praktiske greier som må på plass, og det virker som om det er et evighetsprosjekt. Jeg glemmer jo fort at jeg bare har vært her ei uke, og at dét muligens er grunnen til at jeg skjønner så lite. Men oppsiden er:
– Fonemer! Takk og lov, noe småkjent fagstoff. Selv om man må pugge de rare bokstavene.
Og hva savner jeg med Norge hittil?
– Springvannet som smaker så ufattelig godt (og da mener jeg det fra Nordsjø i Telemark, og egentlig ikke det i Oslo)! Og kanskje melk som går ut på dato. Og Jon, men det gir jo ingen mening, han er jo i Sverige.
Denne uka har jeg skolestart, og i den forbindelse måtte jeg friske opp i studentknepene mine. Det finnes mange studieteknikktips der ute, og noen er kjempegode, andre mindre. Etter fem år som student, og spesielt etter å ha skrevet en masteroppgave oppgavet jeg noen få og små triks som gjorde studiehverdagen lettere. Og i noen av tilfellene; utrolig mye lettere. Derfor tenkte jeg det var lurt å si i fra om dem, her er altså mine favoritter.
Google disk/drive.
Backup er gull, men det er dessverre lett å glemme. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke har vært helt håpløs, men sist jeg tok backup fra pcen lastet den over 150 gigabyte til den eksterne harddisken, så jeg bør kanskje revudere mitt syn her. Med google drive/disk er det lettere. Man installerer det på datamaskinen, og det blir liggende som en helt normal mappe. Helt normal er den imidlertid ikke, for den laster automatisk opp filene i google drive-mappa, eller synkroniserer, som det heter. Da slipper man å slite hvis man får harddisk-krasj, og man får tak i filene man jobber med fra en hvilken som helst datamaskin. Jeg digga det da jeg skrev masteroppgaven, for det hendte jeg fikk ideer til ting å ordne i teksten som helst måtte gjøres før det ble glemt. Da fikk jeg gjort det selv om pcen lå et helt annet sted. Det finnes flere systemer som kan brukes, deriblant dropbox.
Mindmup
Tankekart har jeg aldri vært spesielt god på. Det er litt fordi jeg har ganske stygg håndskrift, men også fordi jeg ikke klarer å proporsjonere tankekartene. Å lage tankekart digitalt løser imidlertid problemet, for når det vokser proporsjonerer det seg selv. Her er det også alternativer, jeg synes mindmup er knall. Du lager tankekart direkte i nettleseren, og trenger ikke laste ned noe program. Man kan også lagre dokumentene som PDF, som er et fint utskriftsformat. Man kan også lagre disse direkte i google disk-mappa. Mindmup finner du her.
Studiedagbok
Dette trikset er en god gammel klassiker. Men det funker. Her kan man skrive huskelister, for å holde styr på frister og den slags, men også en liten vudering av hvordan studiedagen har gått. På fagspråket kalles det å holde på sånn for metakognisjon, og gjort på rett måte er det veldig læringsfremmende. For det å tenke over hva som funker for deg selv, gjør at det blir lettere å gjøre mer av det som faktisk er lurt.
Penner med viskelær
Så kan du skrive feil, selv om du ikke bruker blyant. Finnes også som markeringstusj.
Pomodroido
En app til telefonen som holder styr på pausene. Det er en slags stoppeklokke som du stiller inn på intervaller etter eget ønske. Hvis jeg leser synes jeg det passer å lese i 20 minutter, og ta fem minutter pause, for eksempel. Når pausene er bestemt på forhånd slik er det utrolig mye enklere å være effektiv. I lesetiden er det absolutt ikke lov å for eksempel sjekke facebook, og da leser man forbløffende mye mer effektiv. Pomodroido finner du her.
Å gå tur
Turgåing funker som universalmedisin mot alt som er galt (omtrent som mat og søvn). Du blir sunnere, sterkere, friskere, får bedre blodtrykk, blir mindre deprimert og i det hele tatt. I tillegg får man klarnet hode, og bearbeidet alt man har fylt hodet med i løpet av en dag. Dette er kanskje mitt aller viktigste triks, og jeg drev faktisk å målte effekten litt da jeg skrev masteroppgava (helt uvitenskapelig, selvsagt), og den var overraskende stor.
Evernote/Notepad/Wunderlist
Huskeliste og notatbok-apper til telefonen. Funker omtrent som en studiedagbok eller almanakk, men er mye mer teknisk selvsagt. En del av disse har alarmfuksjon og sånt, og det er jo kjent om man har lett for å glemme ting. For eksempel fikk jeg wunderlisten min til å si i fra til meg hver gang det var på tide med nytt busskort. Jeg har den dag i dag aldri fått snikebot på bussen, noe som unektelig har en sammenheng med at jeg aldri har sneket.
Google Calendar
På Blindern kunne man i alle fall laste ned alle forelesningstidspunktene i google calendar. Denne er fin fordi den er enkel å dele, man kan sjekke og legge inn datoer både fra mobilen og fra pcen. Her finnes det sikkert en haug av alternativer som funker like bra.
Ordnett/SNL/ordboka.no/Merriam-Webster og alle slektningene deres.
En nyutdanna norsklærers mantra: Bruk ordbok og oppslagsverk. For franskstudenter finnes den egne conjugaison-sider og apper, som unektelig er fine om man ikke lærer seg alle verbformene på en dag. LeFigaro er et eksempel.
Bokhylla.no
Nasjonalbiblioteket har faktisk vært så greie at de har digitalisert alle norske bokutgivelser fra 90-tallet. De fleste av dem kan man lese gratis på bokhylla.no og siden de også har lagt ut en del relevant pensumlitteratur, kan man faktisk spare noen kroner her. Her finnes det også en haug av strikkebøker, kokebøker, romaner og i det hele tatt. Bare søk og se hva du finner.
Google scholar
Fungerer litt på samme måte som bokhylla.no, bare at det er mye større. Dessverre er det mange bøker hvor endel sider er utelatt, men du kan jo være heldig å finne riktig kapittel også.
Kindle
Kindle er helt genialt i studiesammenheng. De fleste bøkene på amazon.com finnes som kindleversjon. Når man tidligere måtte bestille bøkene på nettet og vente i flere dager i før de kom i postkassa, kan man med kindle vente i et sekund eller to. Jeg hadde mange pensumbøker på kindelen min da jeg skrev masteroppgava, og det var så kjekt. Du bruker mye tid på å grave frem pensum når du skriver oppgaver sånn, og det hender at det er lange ventelister på bøker på biblioteket, at de ikke er tilgjengelige i Norge, at du oppgavet noe helt nytt rett før eksamen eller liknende. Er pensumet på engelsk er det god sjanse for at det finnes i kindleversjon. Jeg har ved minst tre anledninger omtrent følt at kindle har redda hele studielivet mitt.
Lydbok
Noe pensumlitteratur finnes faktisk som lydbok, særlig hvis man studerer litteratur. Det kan lånes på deichmanske, eller lastes ned gjennom lydbok-abonnementet Audible eller kjøpes på f.eks adlibris og lastes ned. På fransk finnes det også lydkurs, selv om de er litt gammeldagse.
Biblioteket
Dette trenger vel ikke utdypes ytterligere. Bibliotekene i Norge har en egen e-bok-app som man kan laste ned. Via den kan du låne bøker gratis til mobil eller nettbrett. Den heter ebokbib. Litteraturstudenter vil finne mye relevant her, alle andre har noe å fylle fritida si med. Helt gratis.
Frøken Sagafos 