Å studere i Frankrike: forberedelser

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om alle de praktiske tingene man må huske på når man skal flytte til Frankrike for å studere. Etter å ha prøvd å huske på alle disse tingene i flere måneder, har jeg begynt å verdien i å ha alt samla. Dessuten fikk jeg faktisk en mail fra en som hadde lest her, og som hadde noen spørsmål jeg faktisk kunne svare på, det var veldig hyggelig og da fikk jeg masse motivasjon til å faktisk poste dette.

Å finne et studium. Det første man begynner med er å finne seg et studium. En kan selvfølgelig begynne på en fransk skole eller universitet, utveksle gjennom et norsk studium eller gå på et av studiene som er tilrettelagt spesielt for norske studenter i Frankrike. Studiet jeg går på er et av dem, nemlig årskurs i fransk i Caen. Det finnes andre alternativer for nordmenn, som for eksempel økonomistudier i Toulouse. Studere i utlandet er et fint sted å lete etter info. Det samme gjelder hjemmesidene til SIU som jeg søkte gjennom. En kan selvfølgelig også google litt for å se om noen har laget en blogg om temaet. Det er det ofte noen som har (<3 internett).

Å søke studium.  Hvordan man søker til de ulike studiene varierer. I Caen trengte man formell kompetanse i fransk fra VGS, ideellt sett en ferdig eller påbegynt lærerutdanning. en CV og et motivasjonsbrev samt attester. Jeg sendte søknaden i posten, og var heldig og fikk plass på første forsøk. Det lønner seg sikkert å gjøre seg litt flid med søknaden, spesielt hvis man må sende med motivajsonsbrev. Hvis går på et norsk universitet/høyskole og skal på utveksling er mitt beste tips å stille tusenvis av spørsmål til alle som kan svare. Erfaringsmessig er det ikke all info som dukker opp av seg selv.

Å ordne alt det praktiske. Når man først har fått studieplass begynner alt det praktiske man må ordne. Jeg måtte finne lagerplass til mitt jordiske gods (som begynte å formere seg underveis i flytteprosessen, det var akkurat som om det aldri tok slutt), leilighet i Frankrike, noen å bo sammen med og så videre. I Caen har de et etablert norsk miljø, noe som er en fordel hvis du trenger hjelp med noe. Jeg fikk kjempegod hjelp av studentene som gikk på årskurset i fjor med å finne leilighet, og jeg «overtok» en av leilighetene de hadde bodd i. Det gjorde jo at jeg ikke egentlig lærte noe om å finne leilighet i Frankrike. Særlig siden huseieren både snakker og skriver engelsk. Det kan være ganske stress å finne leilighet i utlandet, og man har begrensa mulighet til å gå på visning. Jeg slapp billig unna, og var bare kjempestressa i omtrent to dager. Mange steder finnes det også studenthybler, og det finnes organisasjoner som kan formidle hjelp. I Caen får vi hjelp av OFNEC til praktiske ting. Ellers er ANSA et godt sted å begynne. Sjekk også ut nettsidene til den norske amdassaden i Frankrike, der får man tips om endel praktiske ting. For eksempel om hvordan man finner et sted å bo i Paris.

Jeg valgte å bo i kollektiv. Litt fordi jeg er så glad i å ha folk rundt meg, og derfor ikke kan se for meg at det i det hele tatt går an å bo alene. Det var greit å ha en annen som er norsk rundt seg, alltid noen å prate med på et språk man kan. Men for at man ikke skal havne midt i en norsk «klikk», og få et studieår som minner om en charterferie som varer et helt år på et sted det ikke engang er varmt, tenkte jeg at det var lurt å få med en franskmann eller to også. Den gylne middelvei, som det jo heter. Til nå har det funka strålende.

Mer av det praktiske. Fordi jeg har vært veldig heldig med leiligheten jeg bor i, har det vært mange ting jeg ikke har trengt å tenke på. Frankrike er litt kronglete, fordi du trenger et pass og en fransk bankkonto til omtrent alt du gjør. Du må ha bankkonto i Frankrike for å få strømabonnement, mobilabonnement (de fleste), internettabonnement, fransk boligforsikring og så videre. For å få en bankkonto må du ha skolebevis og en leiekontrakt. Med andre ord er det veldig mange ting som må fikses på veldig kort tid. Da jeg flytta inn var det meste klart på forhånd, det eneste jeg trengte å gjøre var å kjøpe sengetøy og ei stekepanne. Og skaffe meg mobilnummer, men det fiksa jeg jo på en automat. Og få bankkonto da, det er en mer omfattende affære, men det gikk bra! Jeg har ikke strevd masse med dette, men jeg må innrømme at jeg føler lista over ting som må fikses blir lengre og lengre. Men det er heldigvis ikke sant, nå har jeg styr på det meste.

Språkkurs. Erfaringer fra de første ukene her i Frankrike sier meg at det å gå på språkkurs i forkant er en helt utrolig god investering! (Som jeg jo valgte å ikke gjøre, noe som førte til at dette er den første dagen hvor jeg kunne komme hjem fra skolen uten et akutt behov for å legge meg langflat i senga og hvile hjernen). Mange steder er det ganske billig, som her i Caen., hvor de har et språkkurs som varer i fire uker. Skal man gå på årskurs her, må man stort sett betale husleie fra 1. juli uansett, så det å dra tidlig for å gå på språkkurs er ikke så mye ekstra stress. Skal du studere et annet fag et fransk får man til og med støtte fra Lånekassen, noe man ikke får om man skal studere fransk. Det sagt; det er vel anvendte penger. Tror jeg da, jeg brukte dem jo ikke.

Å flytte på fly. Ett tips; bagasjevekt. Og noen til å møte deg på togstasjonen eller liknende når du kommer frem. Jeg reiste med dobbel bagasje, og det gikk fint, selv om jeg ble litt støl og fikk ganske mange bekymrede/imponerte blikk. Men jeg må innrømme at jeg ikke gadd å spare på taxipengene.

Papirarbeid: Riktige dokumenter er et eget kapittel her i Frankrike (hvor du trenger pass for å gå på museum hvis du er under 26, men da kommer du til gjengjeld gratis inn). Jeg fikk tips om å ta med internasjonal fødselsattest og likningsattester for tre år (nødvendig om man skal søke bostøtte), helfo-kort, forsikringsbevis fra det norske forsikringsselskapet, pass, en haug av passfoto. Lånebevis fra Lånekassa kan også lønne seg om du trenger å dokumentere at du har inntekt (ofte nødvendig for å leie leilighet). Du trenger også å ha en leiekontrakt, skolebevis, RIB (et ark med kontoopplysninger de må printe ut i banken), flere passfoto. Og det er sikkert noe jeg har glemt. Pluss helseattest om du skal gjøre noe sportslig.

Rabattkort, i Frankrike virker det som om du kan få rabattkort eller lojalitetskort for alt. Til og med i smågodt-butikken. Alt er kanskje ikke like nødvendig, men rabattkort på toget er kjempelurt. Det heter Carte Jeune og koster 50 EUR. Da får man opptil 50% rabatt på togbilletter, og jeg som har en kjæreste i et helt annet land synes jo det er ganske digg!

Studiet her i Caen er lagt opp slik at det egentlig ikke er noe stress å ordne disse tingene. Det er mange norske mennesker her som kan hjelpe om man trenger det. Jeg har til og med en norsk yogalærer som har yogakurs på fransk, men han er så grei at han oversetter litt hver gang jeg ser helt fullstendig lost ut. Det skjer sjeldnere og sjeldnere det da.

 

Fire uker

Nå har jeg vært i Caen i fire uker allerede. Tida flyr!

Det er utrolig fint å være her, og i motsetning til hva jeg hadde trodd på forhånd har det store kultursjokket uteblitt. Det kan selvfølgelig være fordi jeg var nokså godt forberedt på hva som ventet meg, i alle fall på mange området. Det jeg skriver nå handler om studiene, og hvordan det er å gå fra å skrive masteroppgave til å gå i en klasse hvor læreren bestemmer over studiehverdagen din.

Overgangen fra å skrive masteroppgave og jobbe helt etter eget forgodtbefinnende, til å gå i en liten klasse med lærerstyrt undervisning 20 (eller flere) timer i uka er kjempestor. Å gå fra å jobbe på de tidene av døgnet man funker best, til å måtte være effektiv mellom 9 og 15 er en overgang. Det har gått veldig bra, men det er også veldig tydelig at det er fordeler og ulemper med begge måtene å jobbe på. Å jobbe fullstendig på egen akkord er utrolig bra, men bare hvis man vet å utnytte det. Etter fem år på universitetet har jeg i det minste blitt ganske god på det, og jeg får en haug av ideer til hvordan jeg skulle jobbet med studiene om jeg hadde hatt frie tøyler. Det relevante spørsmålet her er om jeg faktisk ville gjort det (hvem vet?). Sånn som det er nå får vi også veldig mye undervisning, og det er jo strengt tatt en sann luksus. Men samtidig er man nødt til å rette seg etter det som blir gjort i fellesskap, og det å kjøre fullstendig ego-læring hvor du bare øver på ting du vet du må øve på – og å skrive studiedagbok med refleksjonsnotater for å utvikle seg selv, det fungerer bare ikke her. En må jo være med på alt det andre også.

Som forhenværende eremitt-student savner jeg jo lange dager på lesesalen, og muligheten til å fordype seg skikkelig i et tema. Grammatikken og fonologien gir jo i og for seg mulighet til det, så langt som det går på et 1000-emne. Og selv om mine nye klassekamerater synes jeg er bittelitt crazy som sier dette, så synes jeg jo også at det er kjempegøy! Likevel savner jeg å lese lange og ganske vanskelige tekster jeg omtrent ikke forstår noe som helst av ved første gjennomlesning, hvor man er helt fullstendig nødt til å skrive notater og nærlese før man gradvis forstår mer og mer, og plutselig har man lært noe helt nytt og blir både letta og glad. Her leser vi jo mest oppgave-tekster/skoletekster, og selv om jeg absolutt ser hensikten med det, og vet at jeg lærer av det på en eller annen måte, så er det liksom noe helt annet. Teoriene til Anthony Giddens er liksom mer interessante enn en liksomartikkel om utvekslingsstudenter som blir venn med gamle mennesker. Rytmen i studiemåten min blir helt forandret, både til det verre og til det bedre, tror jeg. Jeg arbeider nok litt mer jevnt her, det må man jo bare. Etter å ha vært syk i to dager, føler jeg at jeg henger milevis etter, så arbeidstempoet er ganske konstant effektivt. Det var det ikke da jeg skrev master, da hadde jeg mye mer tid til å fundere og reflektere (noe som er helt essensielt når man skriver en masteroppgave, målene for studiene kan jo heller ikke sammenliknes). Det å skrive og det å lære er også to litt forskjellige prosesser. Når man skriver trenger man mye ro, og jeg var helt avhengig av å gå kjempemasse tur mens jeg formulerte setninger i hodet. Det får jeg ikke til her, for det er så mye som skjer hele tiden. Dessuten er det vanskelig å lære seg franske gloser uten å ha tilgang til en ordbok, så det å ta en tur i skogen for å gjøre skolearbeid er til nå umulig.

Når så mye av studietiden består av undervisning øker også arbeidsmengden, ser det ut til. Vi får overraskende mye lekser (på en måte var jeg forberedt på det, på en annen måte ikke. Arbeidsmengden er vel omtrent som jeg så for meg, men tiden til å øve på ting jeg vet jeg trenger å øve på, har det vært mye mindre enn jeg så for meg). Jeg har allerede vært her en måned, og jeg har fremdeles ikke brukt biblioteket eller noen lesesal. Nå har jeg en veldig fin arbeidsplass på rommet mitt, så det er mye derfor. Men det er også mye fordi jeg pleier å være litt for sliten i hodet til å sette meg på noen lesesal etter en full dag med undervisning. Det frister så lite. Det som frister mest er jo å gå ut for å spise, men nå er franske restauranter så veldig ofte stengt mellom 15 og 19, så det er ikke kjempeenkelt det der (jaja, i-landsproblem). For selv om fagstoffet ikke alltid er kjempetungt, så blir man fort sliten i hodet når hodet fylles av info og krav på et fremdeles fremmed språk.

Til studiene: tips

Denne uka har jeg skolestart, og i den forbindelse måtte jeg friske opp i studentknepene mine. Det finnes mange studieteknikktips der ute, og noen er kjempegode, andre mindre. Etter fem år som student, og spesielt etter å ha skrevet en masteroppgave oppgavet jeg noen få og små triks som gjorde studiehverdagen lettere. Og i noen av tilfellene; utrolig mye lettere. Derfor tenkte jeg det var lurt å si i fra om dem, her er altså mine favoritter.

IMG_20120813_114648

Google disk/drive.
Backup er gull, men det er dessverre lett å glemme. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke har vært helt håpløs, men sist jeg tok backup fra pcen lastet den over 150 gigabyte til den eksterne harddisken, så jeg bør kanskje revudere mitt syn her. Med google drive/disk er det lettere. Man installerer det på datamaskinen, og det blir liggende som en helt normal mappe. Helt normal er den imidlertid ikke, for den laster automatisk opp filene i google drive-mappa, eller synkroniserer, som det heter. Da slipper man å slite hvis man får harddisk-krasj, og man får tak i filene man jobber med fra en hvilken som helst datamaskin. Jeg digga det da jeg skrev masteroppgaven, for det hendte jeg fikk ideer til ting å ordne i teksten som helst måtte gjøres før det ble glemt. Da fikk jeg gjort det selv om pcen lå et helt annet sted. Det finnes flere systemer som kan brukes, deriblant dropbox.

Mindmup
Tankekart har jeg aldri vært spesielt god på. Det er litt fordi jeg har ganske stygg håndskrift, men også fordi jeg ikke klarer å  proporsjonere tankekartene. Å lage tankekart digitalt løser imidlertid problemet, for når det vokser proporsjonerer det seg selv. Her er det også alternativer, jeg synes mindmup er knall. Du lager tankekart direkte i nettleseren, og trenger ikke laste ned noe program. Man kan også lagre dokumentene som PDF, som er et fint utskriftsformat. Man kan også lagre disse direkte i google disk-mappa. Mindmup finner du her.
IMG_20140419_103741

Studiedagbok
Dette trikset er en god gammel klassiker. Men det funker. Her kan man skrive huskelister, for å holde styr på frister og den slags, men også en liten vudering av hvordan studiedagen har gått. På fagspråket kalles det å holde på sånn for metakognisjon, og gjort på rett måte er det veldig læringsfremmende. For det å tenke over hva som funker for deg selv, gjør at det blir lettere å gjøre mer av det som faktisk er lurt.
IMG_20140416_120126

Penner med viskelær
Så kan du skrive feil, selv om du ikke bruker blyant. Finnes også som markeringstusj.

Pomodroido
En app til telefonen som holder styr på pausene. Det er en slags stoppeklokke som du stiller inn på intervaller etter eget ønske. Hvis jeg leser synes jeg det passer å lese i 20 minutter, og ta fem minutter pause, for eksempel. Når pausene er bestemt på forhånd slik er det utrolig mye enklere å være effektiv. I lesetiden er det absolutt ikke lov å for eksempel sjekke facebook, og da leser man forbløffende mye mer effektiv. Pomodroido finner du her.

Å gå tur
Turgåing funker som universalmedisin mot alt som er galt (omtrent som mat og søvn). Du blir sunnere, sterkere, friskere, får bedre blodtrykk, blir mindre deprimert og i det hele tatt. I tillegg får man klarnet hode, og bearbeidet alt man har fylt hodet med i løpet av en dag. Dette er kanskje mitt aller viktigste triks, og jeg drev faktisk å målte effekten litt da jeg skrev masteroppgava (helt uvitenskapelig, selvsagt), og den var overraskende stor.

Evernote/Notepad/Wunderlist
Huskeliste og notatbok-apper til telefonen. Funker omtrent som en studiedagbok eller almanakk, men er mye mer teknisk selvsagt. En del av disse har alarmfuksjon og sånt, og det er jo kjent om man har lett for å glemme ting. For eksempel fikk jeg wunderlisten min til å si i fra til meg hver gang det var på tide med nytt busskort. Jeg har den dag i dag aldri fått snikebot på bussen, noe som unektelig har en sammenheng med at jeg aldri har sneket. 

Google Calendar
På Blindern kunne man i alle fall laste ned alle forelesningstidspunktene i google calendar. Denne er fin fordi den er enkel å dele, man kan sjekke og legge inn datoer både fra mobilen og fra pcen. Her finnes det sikkert en haug av alternativer som funker like bra.

Ordnett/SNL/ordboka.no/Merriam-Webster og alle slektningene deres.
En nyutdanna norsklærers mantra: Bruk ordbok og oppslagsverk. For franskstudenter finnes den egne conjugaison-sider og apper, som unektelig er fine om man ikke lærer seg alle verbformene på en dag. LeFigaro er et eksempel.

Bokhylla.no
Nasjonalbiblioteket har faktisk vært så greie at de har digitalisert alle norske bokutgivelser fra 90-tallet. De fleste av dem kan man lese gratis på bokhylla.no og siden de også har lagt ut en del relevant pensumlitteratur, kan man faktisk spare noen kroner her. Her finnes det også en haug av strikkebøker, kokebøker, romaner og i det hele tatt. Bare søk og se hva du finner.

Google scholar
Fungerer litt på samme måte som bokhylla.no, bare at det er mye større. Dessverre er det mange bøker hvor endel sider er utelatt, men du kan jo være heldig å finne riktig kapittel også.

Kindle
Kindle er helt genialt i studiesammenheng. De fleste bøkene på amazon.com finnes som kindleversjon. Når man tidligere måtte bestille bøkene på nettet og vente i flere dager i før de kom i postkassa, kan man med kindle vente i et sekund eller to. Jeg hadde mange pensumbøker på kindelen min da jeg skrev masteroppgava, og det var så kjekt. Du bruker mye tid på å grave frem pensum når du skriver oppgaver sånn, og det hender at det er lange ventelister på bøker på biblioteket, at de ikke er tilgjengelige i Norge, at du oppgavet noe helt nytt rett før eksamen eller liknende. Er pensumet på engelsk er det god sjanse for at det finnes i kindleversjon. Jeg har ved minst tre anledninger omtrent følt at kindle har redda hele studielivet mitt.

Lydbok
Noe pensumlitteratur finnes faktisk som lydbok, særlig hvis man studerer litteratur. Det kan lånes på deichmanske, eller lastes ned gjennom lydbok-abonnementet Audible eller kjøpes på f.eks adlibris og lastes ned. På fransk finnes det også lydkurs, selv om de er litt gammeldagse.
aa345-74029468b1f511e3b8a812522ac08837_8

Biblioteket
Dette trenger vel ikke utdypes ytterligere. Bibliotekene i Norge har en egen e-bok-app som man kan laste ned. Via den kan du låne bøker gratis til mobil eller nettbrett. Den heter ebokbib. Litteraturstudenter vil finne mye relevant her, alle andre har noe å fylle fritida si med. Helt gratis.
IMG_20130522_184551

Frenchify me

Planen, som nå ser ut til å være aldeles strålende, går som smurt. Årskurs i Caen 14/15 står for tur, så snart masteroppgava er levert og sommeren er over.

fransk

 

I den anledning har jeg gjort noen forberedelser, og kloke innkjøp.

– Babbel.com er et billig internettspråkkurs som i alle fall fungerer bra for trening av ordforråd. Selv om et ekte kurs sikkert hadde vært topp, var det noe med at tap av arbeidsinntekt, kursavgift, manglende støtte fra lånekassa, losji og reise til sammen ble litt flere penger enn jeg har (særlig med tanke på at jeg om et år skal flytte tilbake til Norge, og ikke kan spå om fremtiden. En kan risikere å ikke få jobb helt med en gang, og da er det sikkert greit å holde igjen sparepengene sine). I følge Babbel har jeg nå lært meg 2035 franske ord, og det er ganske mange flere enn ingen.

– Ordnett.no-abonnement. Som litteraturstudent elsker jeg jo ordbøker, og man kan strengt tatt ikke leve uten. Pluss at Vega forlag har gitt ut en ordbok med CD, og det er sikkert superlurt for oss uttale-noobs.

– Språkkurs på CD. Dette er ekstremt retro, og jeg får litt følelsen av å være med i en film når jeg setter det på. Husker ikke helt hvilken, kan det være Love actually? Bortsett fra det høres hun som snakker norsk ut som hun er fra 70-tallet eller noe sånt. Det er helt ok å rusle rundt og høre på franske fraser, da, og det kan i alle fall ikke skade.

– Lydbøker på fransk. Deichmanske har noen, pluss at de har sånne små søte lettlestbøker med cd til.

– Gjengangerne på NRK nett-tv. Det er i tillegg helt gratis å se på i ca to dager til.

– Av lillesøster fikk jeg oppgavekompendier. Det føles veldig skoleaktig ut, og etter fem år som universitetsstudent var det hyggelig og trygt å begynne med noen ferdiglagde oppgaver, og ikke kun sånne som man lager på egenhånd.

– Samlingen min av franske filmer er heller ikke så liten, så den kan utnyttes nå. (De fleste av mine samlinger er ikke så små, og i tillegg samler jeg på ganske mye. Men det er en annen sak.)

– Ekte bøker som Le petit prince og La peste har jeg også ambisjoner om å få lest en gang. Helst før jeg drar ! Mamma hadde heldigvis et ganske ok franskbibliotek jeg fikk lov å raide.

– En parlør. For en bokelsker er bøker alltid bra å ha, og en parlør får man plass til i lomma.

– Pensum. Det hører også med, men jeg tenker faktisk å spare det til jeg begynner på universitetet. Om man leser akkurat det samme når det er ikke-pensum er det tross alt litt mer gøy. Da føles det jo som fritid.

2013

Nytt år, nye muligheter, og en drøss av gamle klisjeer. For selvfølgelig har jeg tusen nyttårsforsetter. -Men det fungerer sjeldent å ha mer enn to, så derfor har jeg plukket ut noen favoritter: 1. Vaske badet hver eneste søndag. 2. Stille forberedt til hver eneste forelesning.

Det er jo ofte sånn at nyttårsforsetter av typen «bli flinkere til» egentlig ikke fungerer. I stedet prøver jeg altså med noe tellbart, og det tror jeg er bra. Jeg -elsker- jo sånne forbedre seg selv greier, så jeg har en milliard flere – men jeg har begynt å glemme dem allerede.

I alle tilfeller bør 2013 bli et bra år, fordi:

– Jeg har kjøpt en ny datamaskin, og den er rosa!

– Jeg skal til London på søndag med lillesøster. Hallo, billige lush-produkter

– Jeg skal ta mitt første år av en mastergrad i nordisk litteraturvitenskap. Og det er ikke så rent få fine greier på pensum.

– Jeg har startet mitt nye og bedre liv. Denne gangen versjon 3487243.0

– Jeg har pynta rommet mitt litt i det siste

Motivasjonsarbeid

Motivasjon, motivasjon. Når man går på PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) blir man ganske opphengt i motivasjon. Og metakogniasjon for den saks skyld.

Siden jeg trenger ganske masse motivasjon denne høsten (som alle høster, helt egentlig) har jeg satt i gang noen tiltak. Et av dem er praksis-pakkekalender. En av velsignelsene med å være barnslig materialistisk er nettopp det at man finner veldig masse motivasjon i presanger. Selv om jeg har kjøpt inn de fleste selv, og det kan virke litt kjedelig – så tror jeg det er et treffende tiltak. Har fått inn en administrator på det hele, som må pakke inn og velge én pakke hver fredag , og kjøpe inn de som skal være hemmelige.

upload

Det neste tiltaket er noe så banalt som journal/dagbok. Det er så hipt med metakognisjon i den norske skole om dagen, at jeg tenkte jeg skulle øve på å tenke på hva som får meg til å tenke lure ting. (Konseptet med meta er jo nettopp det at det er tanker om tanker og læring om læring og sånt noe).

Hvis jeg så tenker noe lurt, skal jeg jammen huske på hva det var som gav meg ideen. Denne evige troen på at jeg kommer til å være superorganisert og flink, gir jeg aldri opp. Men la meg si det sånn at det er en grunn til at jeg bestandig begynner på nytt.

 

 

Kurt

Akkuart nå befinner jeg meg hjemme på Skotfoss for å skrive oppgave. Om hva?

Kurt!

Faget er barne og ungdomslitteratur, og boka jeg skriver om er Kurtby. Ikke bare er det ganske hyggelig å sitte med kaffikoppen og farmor og hjemmestrikka ullgenser som jeg fant i skapet på rommet mitt, men det er også ganske hyggelig å skrive oppgave om verdens hyggeligste fag. Needless to say, min store drøm er å skrive masteroppgave om Mummitrollet. Ideen er litt tøysete ennå, men hvorfor ikke? Barnelitteraturfeltet er i voldsom vekst, øker i popularitet osv. Også må det jo faktisk være verdens kuleste ting å bruke et år av livet sitt på Tove Jansson og faktisk leve av det (i den grad man kan leve av studielån, riktignok). Det frister i alle fall noe voldsomt.

Ellers er det snart eksamen og jeg håper eksamensiveren (eventuelt nervøsiteten, det er vel nesten samme sak) plutselig faller i hodet på meg. Helst bør det skje i løpet av helga. Men heldigvis har jeg fått knallbra tilbakemeldinger på alle oppgavene jeg har skrevet, så jeg kan i alle fall den delen av pensum man mest sannsynlig ikke får på eksamen. Det er da noe!