Vårens viktigste investering

Selv om jeg prøver ganske hardt innimellom, klarer jeg ikke legge lokk på min enorme samlertrang. For å bøte på problemet gjør jeg heller noen prioriteringer. Siden mine instinkter er litt vanskelige å slippe unna, må jeg altså samle på ting som er helt nødvendige for et lykkelig liv.

Et eksempel på en essensiell gjenstand er denne;

Mymlens mamma er mammaen til både Mymlens datter, også kalt bare Mymlen – og lille My. Mymlens mamma fikk lille My sammen med Jokseren. Jokseren er også Snusmumrikens pappa. Lille My og Snusmumriken er altså søsken.  Dette, slår det meg, er det alt for få mennesker som vet. Best å opplyse folk litt på den fronten. Mymlens mamma har for øvrig noe sånt som 35 barn. Noen av dem ser man jo her.

Sommer

Og jeg er godt i gang med planlegginga allerede. Minst en gang skal jeg gå inn i skogen og opp til Garvann og høre på fossen sammen med bikkja. Kanskje vente helt til det er blåbær der og, og mumse litt på veien opp.

Faktisk

Faktisk så hender det at noen mennesker spør meg om jeg ikke skal skrive litt mer her. (Eller andre steder). Joda, sier jeg. Kjempestolt.

Men så er det sånn da, at jeg egentlig aldri følger opp. Litt fordi jeg føler jeg trenger en plan, noen temaer. Og litt fordi jeg føler at alt blir så mye bedre om man har med litt bilder. Og jeg tar jo aldri bilder. Og alt dette fordi jeg føler at det blir hyggeligere å lese da. Hvilket er verdens dårligste unnskyldning, for det er jo sikkert ingen som leser uansett. Sånn er det å ha litt for mye i hodet av gangen, sier jeg bare.(En gang skal jeg ta bilder og skrive om hest, hund, mat, strikking, bunad, språk, venner, musikk, jobb, kaker, vin, universitetsliv, litteratur, skriving, drømmer, fine ting, filmer, pene ting, loppemarkeder, turer i skogen (de savner jeg), bilder).

Sett bort i fra dette så er jeg veldig glad om dagen. I går fikk jeg kjenne bar, tørr asfalt under støvelsålene. Jeg gikk hjem fra skolen (på en lørdag, ja) og ble nesten blind av all sola. DET ER SÅ EKSTREMT DEILIG. Våren ❤ Håper den er kommet for å bli nå, og at det ikke blir vinter igjen på søndag. ‘

Nå skal jeg gå og se på femmila! Forresten så lurer jeg på dette med uttrykk som «gå og se». Er det et koordinert uttrykk, eller er det ikke det? Jeg må huske på å spørre noen om det.

Blaff.

Nyttårsoptimisme. Det ble visst bare et blaff av den. Utrolig nok viser det seg at jeg ikke har fått et nytt og revolusjonerende liv i det hele tatt. Det likner faktisk på det gamle. Rart det. Det synes jo sikkert på bloggen også, for med min nyvunnede iver ville jeg jo skikkelig lage en blogg, som til og med skulle oppdateres. Og ikke minst; få et innhold. Det skjedde ikke.

En ting som har skjedd i mitt liv:
Jeg bestilte nye briller, siden nærsynte tydeligvis er velsignet med et totalt ustabilt syn – sånn at hvert brillepar varer i omtrent et år. Og det var kjekt, for brillene var superfine! Det som så skjedde var at Brilleland ringte, og sa at brillene var ferdig. Men, og det er jo ikke bare et lite «men», det ene glasset hadde visst blitt knust på sentralverkstedet. Tilbake til start, bestilling av nytt glass. Akk, ja. Forhåpentligvis blir jeg prioritert i køen.

Nyttårsoptimisme

Jeg elsker det!

Det er så bra å sitte på lesesalen sammen med alle de sykt iherdige optimistene som virkelig slår til de to første dagene i semesteret, og virkelig skal gjøre en bra jobb. Dag nummer tre er det mange av dem som ikke er der lenger, men jeg er det. Og det er bare fordi jeg har folk å konkurrere med, og da kan man ikke tape ansikt. Avtale. Forpliktet. Men det er godt det. Fint å ha folk rundt seg som sier i fra når man skal gå, når man skal spise, når man skal ta pause, når man skal fylle vannflaska.

Det er en god ting det, å ha noen andre som maser litt på en.

2011

Kanskje blir 2011 et bra år. Evt bare et bra bloggår.

Jeg har hundre planer, jeg har alltid det. En av planene, som jeg alltid har, er å finne et visst kunstnerisk tilsnitt et sted. Sånn at jeg kan skrive de tekstene  jeg har planlagt, bruke opp hele mitt gigantiske lager med film: Polaroid, Holga, 35 svart/hvitt-film. Og gå tur i skogen! Jeg vet ikke om det er så kunsterisk i virkeligheten, men jeg trenger jo ikke være det heller. Når man er vokst opp på en liten jordeflekk og de man ser ute av vinduet midt på natten ikke er narkomane eller prostituerte, ei heller fulle folk eller hardtarbeidende skiftarbeidere – men elg, elg og elg, kanskje også rådyr, grevling, rev og selvsagt hester … Da blir det til at man savner lukta av stall og granskog. Eksosen på Bjølsen er ikke en fullgod erstatning.

Jeg håper skikkelig at byen har forstått poenget med hegg og syriner. Håper det.