Detaljene II

Jeg er jo glad i detaljer, og synes stadig det er kjempegøy å fundere over den slags. Derfor; detaljene II.

Skoleveien min er fin hvis man ser skikkelig nøye etter.
IMG_20140915_192830

I Frankrike finnes det, som i alle land, visse regler du bare følger. En av dem er at man aldri skal tipse med for mange av de røde pengene (en eller fem cent), det anses visst for å være frekt. Litt uvant for ei som har jobba i butikk, og synes at folk som betaler med masse kronestykker er dødskule fordi de har sikra vekslepengebeholdingen din. Om du prøver å tipse på restaurant med en haug av småpenger du har samla opp, og føler deg skikkelig hyggelig når du gjør det – så er mitt tips å ikke forvente et hav av takknemmelighet. Men nå er det vel bare 20% av alle betalinger som foregår med kontanter i Norge, og noe sier meg at det tallet er langt høyere her, derfor er vel skikkene litt annerledes også. Og vi slutta vel i tillegg med 10-ører i 1991?

Den norske uskrevne regelen om at det er er ganske frekt å ikke smile til folk f.eks når du handler (merk at det ikke er tilsvarende frekt å la være å si noe, eller glemme å si takk) som vi har i Norge, den tror jeg derimot ikke gjelder her. Her tror jeg det er helt ok å se sur ut, bare du husker å si «S’il vous plait». Jeg innrømmer at jeg har litt å gå på der. Selv om jeg kompenserer med å si «merci» ca dobbelt så mange ganger som jeg trenger, da. Og jeg prøver å smile helt utrolig masse for å være opp for det noe klønete språket.

Kø. Kø. Kø. Kø.
I Frankrike er alle systemer enten KJEMPETREGE eller virkelig effektive. Ofte(st) er de ganske trege. På supermarkedet kan man for eksempel ofte betale med sjekk, og gjett om utstyret ser ut som levninger fra 1970? Og bare gjett om det tar lang tid å betale med sjekk i matbutikken? Jeg lover dere at svaret er «ja» i begge tilfeller. Særlig i de matbutikkene hvor forrige kunde må pakke med seg alle tingene sine før ekspeditrisa begynner å slå inn varer for nestemann. Det tar ca tusen år.

Det morsomme med franske køer er at jeg til nå bare har opplevd et tilfelle at høylytt sukk&stønn over køståinga. Og jeg har stått ganske -mye- i kø den siste måneden. De gangene jeg føler meg som en skikkelig plagsom utlending som bare forsinker hele prosessen ved å ikke skjønne kodene eller klare å prate ordentlig, har jeg kikka rundt meg i begynnende panikk – bare for å oppdage at absolutt ingen ser ut til å reagere eller synes at jeg er plagsom som somler. Prøv det samme i en norsk matbutikk, og forbered deg på skikkelig dårlig stemning.

Vin.
Dette er en gledelig detalj. Man får kjøpt vin absolutt over alt, inkludert i kantina på skolen. Hvis du ikke orker en helt flaske, kan du kjøpe vin i et engangsglass, ferdig til konsumering.

IMG_20140909_212843

En annen ting som er veldig morsomt er at doen nesten alltid er i et separat rom, og vasken og dusjen i et annet. Og ofte har de malt begge rom i ganske artige farger. Dette er på linje med engelske vaskeservanter, hvor de har en kran for kaldt vann og en kran for varmt vann. Jeg klarer liksom ikke å skjønne hvorfor det er så innmari utbredt. Men oppsiden er at man slipper å vaske hender i do-lukt!

Det siste som er artig er de engelske menyene som finnes her og der. Ofte er det skikkelig digg å få en engelsk meny, blant annet fordi de har så mange spesifikke navn på oster og skinker at det er helt umulig å skjønne hva som er hva. På engelsk heter det litt oftere bare «cheese», og da vet man i alle fall at det ikke er snakk om noen skikkelig mystiske innvoller eller noe sånt (Normandie har visst en innvollspesialitet av et slag, kalt trip, jeg som er pescetarianer prøver jo å unngå denslags). Men innimellom er oversettelsene av det helt merkelige slaget. En galette er en type middagspannekake med fyll som feks egg, skinke, ost eller tomat. I en meny jeg kom over hadde de oversatt dette til engelsk, og det var fint egentlig. Men. De brukte fire forskjellige ord på engelsk, der de kun brukte galette på fransk. Og når engelsken i tillegg er ganske ugrammatisk og ganske tilfeldig, så kan man stille spørsmålstegn om det egentlig hjelper å få ting oversatt. Fire ulike dårlige oversettelser på en rett det er kjempelett å forstå hva er på fransk – det er vel ikke det nyttigste jeg har vært borti. Men det skal sies at jeg har klart å holde meg unna supermerkelig innvoll-mat, så det kan jo ha funka likevel.

PS! Jeg digger å bo her da.

Advertisements

One thought on “Detaljene II

  1. Husker når jeg var på besøk hos ei venninne som var på utveksling i Frankrike, og dette med kø ble jeg overrasket over. Det var helt vanlig i den lokale butikken at kunden før deg måtte, som du sa, pakke sammen alt før personen i kassa startet å registrere dine ting. Venninna mi ble vant til det til slutt, men det tok en god dose tålmodighet. Har du merket noe til de ellers litt rare matvanene til franskmennene enda? Hun fortalte meg en del om det, men mye er glemt!

    Ser ut som at du har det bra, hvor lenge skal du bli? 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s