Hunden og jeg.

Etter hva jeg har hørt er det mange som skaffer seg hund for at bikkja skal dra dem med ut slik at de får mosjon og kanskje muligheten til å være litt sosiale. For det er jo en kjensgjerning, de fleste hunder er jo ivrige etter å gå tur. Kanskje til og med spinnville etter å få bedrive denne velgjørende aktiviteten.

Vel … kanskje ikke alle hunder. Min hund er absolutt ikke en sånn hund. De fleste ganger man tar frem båndet ser hun en smule skuffa ut. Så står hun og stirrer ut i luften og håper at jeg kan legge fra meg disse ville ideene om å gå ut av huset. Når jeg først har fått på båndet og klart å få henne til å gå ut av døra, da stopper hun gjerne på toppen av trappa og nekter å gå. Også begynner hun å pipe i protest. Da må jeg gjerne være streng, og etter litt krangling går hund med på å gå en liten tur. Og da skal ferden gå til tangentippen og IKKE lengre (ca 50 meter bort fra huset). Så skal hun svinse litt i buskene der, tisse litt, og hvis hun går løs da – så løper hun gjerne rett hjem igjen.

Det hender jo at hun faktisk vil gå tur også, men det er ikke så ofte. I det siste har jeg forsøkt å ta henne med på joggeturer, men det er kanskje best å innse det. Dette er ikke en atlet, akkurat. Men jeg prøver igjen i morra jeg. Kanskje har hun blitt sprek til da …

Her i huset er det altså sånn at bikkja skaffer seg eiere for å bli dratt med ut på mosjonsturer og sosiale aktiviteter (mosjonsturer hvor man møter andre som er ute i samme ærend).

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s